Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

reise 2

verb

Opphav

norrønt reisa, kausativ til rísa

Betydning og bruk

  1. sette i oppreist stilling;
    rette opp;
    sette opp
    Eksempel
    • reise opp en stige;
    • de reiser et nytt bygg på tomta;
    • han reiste seg opp fra sofaen
  2. skaffe til veie
    Eksempel
    • reise en hær;
    • klarer vi å reise nok penger til å kjøpe bygget?
  3. sette i gang;
    Eksempel
    • hun reiser en viktig debatt;
    • boka reiste en rekke innvendinger mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Eksempel
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sint;
    protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • hun reiste seg for en eldre dame på trikken;
      • vi reiste oss fra bordet
    2. gjøre motstand;
      gjøre opprør
      • bøndene reiste seg mot de høye skattene
    3. komme tilbake etter et nederlag
      • bedriften har reist seg etter konkursen
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå

vorstehhund

substantiv hankjønn

Uttale

fåˊrsjte-

Opphav

fra tysk, av vorstehen ‘stå foran’

Betydning og bruk

mellomstor brun (og grå) fuglehund av tysk opprinnelse

gordonsetter

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Alexander Gordon, 4. hertug av Gordon, 1743-1807

Betydning og bruk

svart og brun fuglehund av britisk rase

setter 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av set ‘ta stand (på fugl)’

Betydning og bruk

langhåret fuglehund;
jamfør gordonsetter
Eksempel
  • engelsk setter;
  • irsk setter

fuglehund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(rase av) hund brukt til fuglejakt
Eksempel
  • trene opp fuglehunder;
  • familien har en liten, brun fuglehund

pointer

substantiv hankjønn

Uttale

påiˊnter

Opphav

fra engelsk, av point ‘peke på’

Betydning og bruk

korthåret engelsk fuglehund