Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

driftig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av drift

Betydning og bruk

som det er drift (2) i;

drivende (, 1), foretaksom

Eksempel

driftige folk;
en driftig arbeidstaker

handelsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som driver handel;

Eksempel

driftige handelsmenn