Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
27 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
gjerde
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
opprinnelig
dativ
av
gjerd
Faste uttrykk
i gjerde
i ferd med å bli til eller ta form
;
i gjære
Artikkelside
veum
substantiv
ubøyelig
Opphav
etter
norrønt
vargr í véum
,
veum
dativ
flertall
av
vé
;
jamfør
ve
(
3
III)
Faste uttrykk
varg i veum
i norrøn tid: fredløs mann
Artikkelside
syn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýn
Betydning og bruk
evne til å se,
synssans
Eksempel
svekkes på
synet
;
ha godt
syn
det å få øye på
Eksempel
ved
synet
av noe
det å kunne ses, med
gammel
genitiv
etter til:
med
gammel
dativ
etter av:
noe som en ser,
skue
(
1
I)
Eksempel
et trist
syn
;
det var et
syn
jeg aldri vil glemme
usedvanlig skue
hun var så vakker at det var et
syn
noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
store
syner
åpenbarte seg for henne
hallusinasjon
,
synsbedrag
Eksempel
se
syner
øyne
,
ansikt
Eksempel
sola skar i
synet
;
fly i
synet
på hverandre
synsmåte
,
oppfatning
Eksempel
ha et annet
syn
på saken
Faste uttrykk
for syns skyld
på liksom
;
for at det skal se bra ut for andre
komme til syne
bli synlig
;
komme innenfor synsvidde
miste/tape av syne
miste øyekontakt med
;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne
;
målet er ikke tapt av syne
Artikkelside
lønndom
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
dativ
av
norrønt
leynd
‘hemmelighet’
;
av
lønn
(
3
III)
Betydning og bruk
hemmelighet
Eksempel
bortgjemte lønndommer
Faste uttrykk
i lønndom
i det skjulte
;
i hemmelighet
de holdt møter i lønndom
Artikkelside
ku
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Betydning og bruk
hunndyr av storfe som har hatt kalv
Eksempel
ha både kyr og geiter
;
kyrne står på båsen
;
kua rauter
;
hun må stelle kyrne
voksent hunndyr av andre drøvtyggere
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
hvalku
sjøku
kjøtt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Faste uttrykk
hellig ku
ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
noe som ikke kan røres
eller
kritiseres
saken har lenge vært en hellig ku i partiet
kua glemmer at hun har vært kalv
voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
som kua i en grønn eng
så bra som en kan ha det
Artikkelside
hvem
pronomen
Opphav
norrønt
hveim
,
dativ
av spørrepron
hverr
‘hvem’
Betydning og bruk
som spørrende
pronomen
i direkte spørsmål:
Eksempel
hvem
vet?
–
det er ikke så godt å si
;
hvem
andre hilste du på?
hvem
der?
–
oppgi navnet ditt!
hvem
ser hun etter?
hvem
tror du kommer?
hvem
har betalt?
i avhengige spørresetn:
Eksempel
hvem
som gjorde det, kan være det samme
;
han visste
hvem
vinneren var
som relativt
pronomen
:
Eksempel
jeg tror ham ikke,
hvem
han nå enn sier han er
;
besøk
hvem
du vil for meg!
foreldet
:
en mann for
hvem
ære betyr alt
Faste uttrykk
hvem som helst
enhver, alle
Artikkelside
gratis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dativ
flertall
av
gratia
‘takk’
;
jamfør
gratulere
Betydning og bruk
som en slipper å betale for
;
kostnadsfri
,
vederlagsfri
Eksempel
gratis
skyss
;
gratis
adgang
brukt som adverb
reise gratis
;
serien kan du se gratis på nett
brukt som adverb: som en ikke får betaling for
Eksempel
arbeide
gratis
Faste uttrykk
gratis og franko
uten kostnad
de fikk det gratis og franko
ikke få noe gratis
ikke oppnå noe uten innsats
Artikkelside
gjære
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
opprinnelig
dativ
flertall
av
gjerd
, blandet sammen med
gjær
Faste uttrykk
i gjære
i ferd med å bli til eller ta form
;
i emning
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opprinnelig
dativ
av
gegn
Betydning og bruk
(inn) fra den ene siden
eller
enden og (ut) til den andre
Eksempel
gå
gjennom
rommet
;
bryte
gjennom
forsvarsverkene
;
se gjennom vinduet
;
komme seg
gjennom
en tung periode
fra begynnelse til slutt
;
under
(
2
II
, 5)
Eksempel
gjennom
hele århundret
;
opp
gjennom
tidene
;
gjennom
alle år
ved hjelp av
;
via
Eksempel
han bestilte billetter
gjennom
reisebyrået
;
hun fikk vite det
gjennom
andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
gå gjennom
holde ut
;
erfare
(1)
,
lide
han har gått gjennom mye i sitt liv
granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
de gikk gjennom sakspapirene på møtet
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
pløye gjennom
lese en bok eller et dokument raskt
hun pløyde gjennom pensum på en helg
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
skinne gjennom
vise seg, synes gjennom noe som dekker
trykken skinner gjennom papiret
være mulig å merke
;
være klart
det skinte gjennom at hun var skuffet
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten
;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
trenge gjennom
bli hørt
;
få oppmerksomhet
hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt
;
et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
tvers gjennom
fullt og helt
;
fullstendig
hun er tvers gjennom hederlig
rakt gjennom
;
uten hindringer
toget går tvers gjennom dalen
;
fotballen gikk tvers gjennom vinduet
Artikkelside
folkemunn
,
folkemunne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gammel dativ i etterleddet av
munn
Faste uttrykk
på folkemunne
i folks sladder
havne på folkemunne
i vanlig omtale
på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100