Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter navnet til den persiske grunnleggeren Bahaullah ‘Guds herlighet’, 1817–1892

Betydning og bruk

  1. religion med utspring i islam, uten prester og kultus, som legger vekt på Guds enhet, religionenes enhet og menneskenes likeverd
  2. tilhenger av bahai (1)
    Eksempel
    • en troende bahai
Artikkelside

bahaitro, bahaitru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: bahai (1)
Artikkelside