Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

apeleˊre

fra latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

vende seg til noen med oppfordring, bønn om medhold
Eksempel
- appellere til alle gode krefter;
- appellere til velgerne
ha appell (2)
Eksempel
- talen appellerte til alle;
- appellere til følelsene
i jus: anke (2, 3);
jamfør appell (3)
Eksempel
- appellere til retten

substantiv hankjønn

apelˊl

fra fransk; jamfør appellere

sterk oppfordring;
kort agitatorisk tale (1, 4)
Eksempel
- politikeren holdt appell under demonstrasjonen;
- rette en sterk appell til styresmaktene
evne til å appellere (2);
kraft til å påvirke
Eksempel
- ha stor appell
i jus: anke (1, 2);
i ord som appellfrist og appellinstans
lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
i militærstell: samlingssignal;
samling, oppstilling
evne som en hund har til å lystre (1
Eksempel
- hunden har god appell