Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av myggstukket
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    • la seg narre
      • de bet på spøken
    • ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid

fleip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleipr ‘vas, fjas’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • si noe på fleip;
    • tåle fleip;
    • en upassende fleip
  2. person som fleiper mye
    Eksempel
    • en upålitelig fleip

tyn

substantiv intetkjønn

Opphav

av tyne

Betydning og bruk

  1. sterk kritikk
    Eksempel
    • storbankene har fått mye tyn de siste årene
  2. mobbing, plaging
    Eksempel
    • han måtte tåle tyn fra en lagkamerat

bøyningsstyrke, bøyingsstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne som et materiale har til å tåle bøyning (1)

bærekraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kraft, evne til å bære eller tåle vekten av noe
  2. øvre grense for bruk av ressurser (uten å utarme disse)
    Eksempel
    • økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft

ømtålig

adjektiv

Opphav

av tåle

Betydning og bruk

  1. som lett vekker anstøt, delikat
    Eksempel
    • seksuelle spørsmål var mer ømtålige før

ydmykelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ydmyke eller bli ydmyket;
vanærende hendelse eller behandling
Eksempel
  • måtte tåle mange ydmykelser

væte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt væta; av våt

Betydning og bruk

væske, særlig vann
Eksempel
  • vind og væte;
  • tåle væte

utstå

verb

Betydning og bruk

  1. holde ut, lide
    Eksempel
    • han måtte utstå forferdelige smerter
  2. mest som adjektiv i perfektum partisipp: gjennomgå, gjennomføre
    Eksempel
    • etter utstått prøvetid
  3. vente, bli utsatt
    Eksempel
    • saksbehandlingen måtte utstå til neste dag

utålelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er til å tåle, uutholdelig
    Eksempel
    • en utålelig hete
  2. irriterende, frastøtende
    Eksempel
    • en utålelig lømmel