Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
44
oppslagsord
sambeite
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sam-
Betydning og bruk
beite på felles beitemark
Artikkelside
gjete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gæta
Betydning og bruk
passe husdyr (på beite) ute i marka
Eksempel
gjete
sauer
;
han gikk og gjette
;
hun gjette bort et lam
vokte, spionere
Eksempel
gjete
på noen
Artikkelside
fellesbeite
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beite
(
2
II)
som dyra til flere husdyreiere har sammen
Artikkelside
engbeite
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
eng
(
1
I)
Betydning og bruk
gressmark som blir brukt til
beite
(
2
II
, 1)
;
eng
(
1
I)
Eksempel
lammene gresser på engbeitet
driftsmåte med dyr som beiter på eng
Eksempel
omlegging fra engbeite til moderne landbruk
Artikkelside
eng
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eng
Betydning og bruk
jordstykke med gress og andre vekster, ofte brukt til slått eller beite
Eksempel
åker og
eng
;
ha 20 mål
eng
;
grønne
enger
;
plukke blomster i enga
;
de slår enga i juni
;
hestene gresser på enga
som etterledd i ord som
blomstereng
kløvereng
kultureng
natureng
Artikkelside
drøv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
føde
(
1
I)
som gulpes opp og tygges flere ganger etter at den er svelget ned
;
jamfør
drøvtygger
Faste uttrykk
tygge drøv på
ta opp igjen en sak eller et emne gang på gang
;
stadig fortsette å tenke på eller snakke om noe som er avsluttet
;
drøvtygge
tygge drøv på gårsdagens nyheter
;
de tygget drøv på hendelsen i lang tid etterpå
tygge drøv
gulpe opp og tygge
føde
(
1
I)
flere ganger
;
jorte
,
drøvtygge
mye av hjortens tid går med til å beite og tygge drøv
;
kua ligger og tygger drøv
Artikkelside
bøling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
bøle
(
2
II)
Betydning og bruk
alle
krøtterne
på en gård
;
buskap
Eksempel
slippe
bølingen
på beite
flokk av (stor)fe
i overført betydning:
hurv
,
gjeng
Eksempel
hele
bølingen
stormet inn da salget åpnet
Artikkelside
beiteslipp
,
beiteslepp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
beite
(
2
II)
og
slipp
(
3
III)
Betydning og bruk
det å slippe husdyr på beite om våren
tidspunkt da en slipper dyra på beite
Eksempel
perioden fra beiteslipp til sanking
Artikkelside
beiterett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rett
(
2
II
, 1)
en har til å la egne husdyr beite på andres beitemark
Eksempel
bli tilkjent beiterett
Artikkelside
beitemark
2
II
,
beitemakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
beite
(
1
I)
Betydning og bruk
meitemark
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100