Bokmålsordboka
beiterett
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en beiterett | beiteretten | beiteretter | beiterettene |
Betydning og bruk
rett (2, 1) en har til å la egne husdyr beite på andres beitemark
Eksempel
- bli tilkjent beiterett