Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

holdning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av holde

Betydning og bruk

  1. måte som en holder eller fører kroppen på
    Eksempel
    • ha god holdning;
    • rank holdning
  2. måte å stille seg på eller opptre på i en viss sak;
    Eksempel
    • kartlegge sosiale og politiske holdninger;
    • være uenig i regjeringens holdning i en sak;
    • ha en avventende holdning til noe;
    • du har for negativ holdning til alt som er nytt

brannøvelse

substantiv hankjønn

brannøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å øve på å slokke brann eller på hvordan en skal opptre når det brenner
Eksempel
  • holde brannøvelse om bord i skipet

mildhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være mild;
overbærenhet
Eksempel
  • opptre med klokskap og mildhet

klums 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klumsete eller forvirret person
Eksempel
  • opptre som en klums

scenevant

adjektiv

Betydning og bruk

vant til å opptre

ledsage

verb

Opphav

av lei (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ordføreren ledsaget gjestene omkring i byen
  2. opptre sammen med
    Eksempel
    • foredraget ledsages av lysbilder;
    • feber ledsaget av hodepine

fair

adjektiv

Uttale

fer

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som fager

Betydning og bruk

som holder seg til reglene;
Eksempel
  • gi noen en fair sjanse;
  • det er ikke fair
  • brukt som adverb
    • opptre fair

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte; kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;
taktfull opptreden
Eksempel
  • vise konduite;
  • opptre med konduite

braute

verb

Betydning og bruk

opptre skrytende;
være selvgod;
skryte
Eksempel
  • en beskjeden mann som ikke brauter med erfaringen sin
  • brukt som adjektiv:
    • ha et brautende vesen

solidarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; se solid

Betydning og bruk

  1. som er bundet av felles interesser eller ansvar
  2. som står last og brast sammen med
    Eksempel
    • stille seg, stå, opptre solidarisk;
    • vise en solidarisk holdning

Faste uttrykk

  • solidarisk ansvar
    i jus: økonomisk ansvar der alle hefter for et gjeldskrav