Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

G-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

Artikkelside

parallelltoneart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i flertall: parvise dur- og molltonearter som har de samme faste fortegnene, for eksempel F-dur og d-moll
Artikkelside

H-dur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

toneart med grunntone h og kryss for f, c, g, d og a;
parallelltoneart til giss-moll
Artikkelside

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;
Artikkelside

F-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

Artikkelside

Ess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

Artikkelside

E-dur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor E;
    • liten e;
    • e kommer etter d i alfabetet;
    • har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårligste ståkarakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E
Artikkelside

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Betydning og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Eksempel
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Eksempel
    • gå i samme dur

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur
Artikkelside

Dess-dur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

toneart med dess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d og g;
Artikkelside
Side 2 av 3