Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

kudu

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra xhosa

Betydning og bruk

stor afrikansk antilope med horn vridde som spiraler

kornett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘lite horn’; fra latin cornu ‘horn’

Betydning og bruk

neshorn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; etter gresk rhinokeros, av rhis ‘nese’ og keras ‘horn’

Betydning og bruk

stort hovdyr i familien Rhinocerotidae med en eller to hornformede utvekster av overhuden på nesen

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Betydning og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har store, skovlformede horn;
    Alces alces
    Eksempel
    • elgen blir kalt skogens konge
  2. kjøtt eller slakt av elg (1);
    Eksempel
    • vi skal grille elg

elfenbein, elfenben

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, omdannet av elefantbein

Betydning og bruk

  1. støttann fra eller på elefant eller andre store pattedyr som hvalross og narhval
    Eksempel
    • elfenbein mangler emalje
  2. hardt gulhvitt materiale fra elfenbein (1)
    Eksempel
    • elfenbein av hvalrosstann;
    • vakre redskaper i bein, horn og elfenbein

eland

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk ‘elg’

Betydning og bruk

stor antilope med lange, spiralvridde horn som lever i Øst- og Sør-Afrika;
Taurotragus oryx
Eksempel
  • sebra og eland

lyshorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innretning for signalisering med billys;
jamfør horn (4)

kollete, kollet

adjektiv

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

  1. om terreng: full av koller
    Eksempel
    • et kollete landskap
  2. om dyr: uten horn
    Eksempel
    • en kollete geit

kolle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

hunndyr uten horn, særlig av storfe, elg og hjort

keratin

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk keras ‘horn’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på proteiner i hår, overhud, horn og annet;