Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 599 oppslagsord

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av real (3

Betydning og bruk

kjensgjerning, virkelighet
Eksempel
  • holde seg til realitetene;
  • ikke tankespinn, men realiteter;
  • en fantasi som kan bli en realitet;
  • dette er en realitet vi må forholde oss til

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i virkeligheten;
    egentlig
    • forslaget ble i realiteten forkastet

prutingsmonn, prutningsmonn

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

forskjell mellom det en forlanger, og det en egentlig kan tenke seg å gå med på, særlig brukt om priser
Eksempel
  • det er prutingsmonn på alle priser;
  • sannheten har ikke prutingsmonn

ribbein, ribben, ribb-bein, ribb-ben

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt rif ‘ribbein’; egentlig rivbein

Betydning og bruk

bein som går fra ryggvirvelen til brystbeinet;
Eksempel
  • være så mager at en kan telle ribbeina;
  • knekke et ribbein

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’

Betydning og bruk

som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;
hederlig, redelig
Eksempel
  • en rettskaffen mann

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; fra latin egentlig ‘egen, særskilt, spesiell’

Betydning og bruk

pen og pyntelig;
grundig, ordentlig;
renslig
Eksempel
  • propert arbeid;
  • propre barn

Faste uttrykk

  • føre en proper neve
    være god til å bokse
  • føre en proper penn
    argumentere i skrift på en fin måte

sydvest 1

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig plagg til bruk i sørveststorm

Betydning og bruk

hodeplagg med skygge og brem til bruk i regnvær

overdramatisere

verb

Betydning og bruk

oppfatte eller framstille noe som mer alvorlig eller farlig enn det egentlig er
Eksempel
  • regjeringen overdramatiserer behovet for stramhet i økonomien

overfylt

adjektiv

Opphav

fra dansk , av overfylde

Betydning og bruk

fylt med mer eller flere enn det egentlig er plass til
Eksempel
  • et overfylt tog

troké, troke

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk ‘løpende’, av trekhein ‘løpe’, egentlig ‘løpende versfot’

Betydning og bruk

versefot som i klassisk diktning består av en lang og en kort stavelse, og i moderne verslære av en trykksterk og en trykksvak stavelse

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er