Bokmålsordboka
troké, troke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en troke | trokeen | trokeer | trokeene |
| en troké | |||
| trokéen | trokéer | trokéene | |
Uttale
trokeˊOpphav
fra gresk ‘løpende’Betydning og bruk
- i klassisk diktning på gresk eller latin: versefot som består av én lang og én kort stavelse
- i germanskspråklig diktning: versefot som består av én trykksterk og én trykksvak stavelse
Eksempel
- 'fola, fola, Blakken' er tre trokeer