Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

perkusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør perkutere

Betydning og bruk

  1. i medisin: det å banke lett med fingertuppene på visse kroppsdeler for å undersøke indre organer

perlemor

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter middelalderlatin mater perlarum ‘perlenes mor’

Betydning og bruk

indre, skinnende lag i skallet hos perlemuslingen, brukt til knapper, utsmykning og lignende
Eksempel
  • skaftet var prydet med perlemor

sklerose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk skleros ‘tørr, hard’; jamfør -ose (2

Betydning og bruk

økt bindevevsdannelse som fører til at vevet i hud eller indre organer blir fast, hardt og tykt;

indre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av indre (2

Betydning og bruk

  1. indre eller innvendig del av noe
    Eksempel
    • jordas indre;
    • utforske det indre av Arktis
  2. sjelelivet til et menneske;
    Eksempel
    • høre en stemme i sitt indre;
    • bli beveget i sitt indre

røntgenbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde laget ved hjelp av røntgenstråler som viser en det indre av en kroppsdel eller gjenstand
Eksempel
  • røntgenbildet viste brudd i armen

røntgenblikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • røntgenblikket hans fant hver minste feil
  2. tenkt evne til å se gjennom gjenstander og inn i det indre av noe;
    skarpt blikk
    Eksempel
    • lærerens røntgenblikk gjennomboret oss

ryggmarg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. del av sentralnervesystemet som ligger inne i ryggraden
  2. i overført betydning: det viktigste eller sentrale;
    det indre
    Eksempel
    • bibliotekene er ryggmargen i kulturtilbudet;
    • boka traff oss midt i ryggmargen

Faste uttrykk

  • sitte/ligge i ryggmargen
    være så innarbeidet at det virker medfødt eller automatisk
    • motstanden sitter i ryggmargen hans, ikke i fornuften;
    • tradisjonene ligger dypt i ryggmargen

epitelvev

substantiv intetkjønn

Opphav

av epitel

Betydning og bruk

tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom

serøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør serum og -øs

Betydning og bruk

som ligner eller inneholder serum (1)
Eksempel
  • serøs væske

Faste uttrykk

  • serøs hinne
    hinne som danner et overtrekk på et indre organ eller som kler innsiden av en kroppshule

serøs hinne

Betydning og bruk

hinne som danner et overtrekk på et indre organ eller som kler innsiden av en kroppshule;
Se: serøs