Bokmålsordboka
perkusjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en perkusjon | perkusjonen | perkusjoner | perkusjonene |
Opphav
fra latin; jamfør perkutereBetydning og bruk
- i musikk: slagverk (1), slaginstrument
- i medisin: det å banke lett med fingertuppene på visse kroppsdeler for å undersøke indre organer