Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
163 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

venstre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

venstre hånd eller fot;
jamfør keive
Eksempel
  • skrive med venstra;
  • en fotballspiller som kan skyte både med høyra og venstra
Artikkelside

venstre 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter fransk la gauche, betegnelse på dem som i den franske nasjonalforsamlingen i 1789 satt til venstre for presidenten

Betydning og bruk

(navn på) politisk parti, gruppe, retning med et liberalt (eller sosialistisk) idégrunnlag;
jamfør høyre (2
Eksempel
  • stemme Venstre;
  • høre til det ytterste venstre i det politiske landskapet
Artikkelside

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; beslektet med venn

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden, i den retningen der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • venstre fot;
    • huset ligger på venstre side av veien;
    • ha vondt i venstre side;
    • ta av til venstre;
    • se til venstre og høyre;
    • sitte til venstre for noen;
    • ikke vite forskjell på venstre og høyre
  2. som befinner seg i venstre halvdel av et område eller et synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på venstre side av veien;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Eksempel
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hånd
    Eksempel
    • få seg en rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hånd
    ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjøre venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre
Artikkelside

ytterfløy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

politisk fløy (3) lengst til høyre eller venstre
Eksempel
  • valgresultatet styrker høyre ytterfløy;
  • samle ytterfløyene i partiet
Artikkelside

s-tvinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tvinn (1) mot venstre i garn eller tråd;
til forskjell fra z-tvinn
Artikkelside

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • ikke vise tegn til anger;
    • det er ikke tegn til at det blir kuldegrader;
    • dette er et tegn på at vi gjør noe riktig;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring
  2. symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
    Eksempel
    • det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
  3. håndbevegelse og mimikk brukt som en språklig enhet i tegnspråk (1)
  4. kroppbevegelse eller signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
    Eksempel
    • han gav tegn om at de skulle være stille;
    • sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
  5. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • økt energinivå er et godt tegn;
    • gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen

Faste uttrykk

  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside

sørgebånd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svart bånd (3) som en bærer rundt venstre arm som tegn på sorg;
Artikkelside

sørgebind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svart bind som en bærer rundt venstre arm som tegn på sorg;
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr, egentlig ‘som går på tvers’

Betydning og bruk

  1. jamfør tverrstanse
    Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  2. Eksempel
    • han sa tvert nei til forslaget
  3. Eksempel
    • være tverr og mutt
Artikkelside

stolperot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nederste del av stolpe, særlig brukt om målstang i fotball
Eksempel
  • hun plasserte skuddet ved venstre stolperot
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

venstre 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

venstre hand eller fot;
jamfør keive (1
Døme
  • skrive med venstra;
  • ein fotballspelar som kan skyte både med høgra og venstra
Artikkelside

venstre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter fransk la gauche, nemning på dei som i den franske nasjonalforsamlinga i 1789 sat til venstre for presidenten

Tyding og bruk

(namn på) politisk parti, gruppe, retning med eit liberalt (eller sosialistisk) idégrunnlag;
jamfør høgre (2
Døme
  • røyste Venstre;
  • ytste venstre mista eit mandat
Artikkelside

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som ligg på den sida, i den leia som hjartet normalt er;
    Døme
    • venstre handa;
    • andre gata til venstre;
    • gå til venstre;
    • på venstre sida av vegen;
    • ha vondt i venstre sida;
    • huset ligg på venstre handa
  2. som ligg i venstre halvdel av eit område eller eit synsfelt
    Døme
    • køyre på ventre side av vegen;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Døme
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hand
    Døme
    • få seg ein rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hand
    ekteskap mellom ein fyrste og ei kvinne av lågare rang der kvinna (og barna) ikkje får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjere venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre
Artikkelside

s-tvinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tvinn (1, 1) mot venstre i garn eller tråd;
til skilnad frå z-tvinn
Artikkelside

ytterfløy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

politisk fløy (3) ytst til høgre eller venstre
Døme
  • studere ideologien til venstre ytterfløy;
  • samle ytterfløyene i partiet
Artikkelside

ving

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wing, opphavleg lånt frå nordisk; same opphav som veng

Tyding og bruk

  1. i lagidrett: kantspelar
    Døme
    • i dag byrjar ho som venstre ving;
    • han kan spele både ving og back
  2. del av bana nærmast sidelinja
    Døme
    • spele på vingen;
    • eit presist innlegg frå vingen
  3. underavdeling av ein skvadron (1)
Artikkelside

veljarflukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at eit parti eller ein kandidat mistar veljarar
Døme
  • partiet slit med veljarflukt mot både høgre og venstre
Artikkelside

kome bort i

Tyding og bruk

Sjå: bort
  1. røre, snerte nokon eller noko
    Døme
    • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
  2. bli innblanda i (noko)
    Døme
    • kome bort i uheldige miljø
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

sørgjebind, sørgebind, syrgjebind

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

svart band som ein ber kring venstre armen som merke på sorg;
Artikkelside