Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
154 treff
Bokmålsordboka
82
oppslagsord
venstre
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
venstre hånd
eller
fot
;
jamfør
keive
Eksempel
skrive med venstra
;
en fotballspiller som kan skyte både med høyra og venstra
Artikkelside
venstre
2
II
substantiv
intetkjønn
Opphav
etter
fransk
la gauche
, betegnelse på dem som i den franske nasjonalforsamlingen i 1789 satt til venstre for presidenten
Betydning og bruk
(navn på) politisk parti, gruppe, retning med et liberalt (
eller
sosialistisk) idégrunnlag
;
jamfør
høyre
(
2
II)
Eksempel
stemme
Venstre
;
høre til det ytterste venstre i det politiske landskapet
Artikkelside
venstre
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vinstri
;
beslektet
med
venn
Betydning og bruk
som ligger på den siden, i den retningen der hjertet normalt er
;
motsatt
høyre
(
3
III
, 1)
Eksempel
venstre fot
;
huset ligger på
venstre
side av veien
;
ha vondt i
venstre
side
;
ta av til
venstre
;
se til
venstre
og høyre
;
sitte til venstre for noen
;
ikke vite forskjell på venstre og høyre
som befinner seg i venstre halvdel av et område eller et synsfelt
Eksempel
kjøre på venstre side av veien
;
huset til venstre
;
venstre
back
i politikk:
radikal
(
2
II
, 1)
Eksempel
venstre fløy av partiet
brukt som substantiv: slag med venstre hånd
Eksempel
få seg en rett
venstre
på haka
Faste uttrykk
ekteskap til venstre hånd
ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett
;
morganatisk ekteskap
gjøre venstre om
i politikk: vende seg mot venstre
Artikkelside
skyte links
Betydning og bruk
støtte våpen mot venstre skulder og trekke av med venstre hånd
;
jamfør
linksskytter
;
Se:
links
Eksempel
han skyter
links
Artikkelside
ekteskap til venstre hånd
Betydning og bruk
ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett
;
morganatisk ekteskap
;
Se:
venstre
Artikkelside
flytte seg
Betydning og bruk
bevege seg
;
Se:
flytte
Eksempel
flytt deg!
flytte seg til venstre
;
lavtrykket flytter seg østover
Artikkelside
gjøre venstre om
Betydning og bruk
i politikk: vende seg mot venstre
;
Se:
venstre
Artikkelside
morganatisk ekteskap
Betydning og bruk
ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett; ekteskap til venstre hånd
;
Se:
morganatisk
Artikkelside
like bort i/borti hogget
Betydning og bruk
like i nærheten
;
Se:
hogg
Eksempel
rett bort i hogget der går du til venstre
;
de bor like borti hogget her
Artikkelside
side
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
síða
, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’
;
jamfør
sid
Betydning og bruk
høyre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Eksempel
legge seg på
siden
;
sette hendene i
siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
bog og side av hjort
parti som vender utover
;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
bilen veltet over på
siden
;
han kommer opp på siden av henne
;
sidene
i en trekant
som etterledd i ord som
bakside
fjellside
framside
skipsside
blad
(3)
Eksempel
sidene
i en bok
del av rom, område
eller
tidsrom
Eksempel
sitte på høyre
side
i kirken
;
gå på venstre
side
av veien
;
på begge
sider
av elva
;
på den andre siden av fjorden
;
på denne
siden
av nyttår
egenskap
Eksempel
ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
matematikk var ikke min sterke
side
;
den økonomiske siden av saken
;
to
sider
av samme sak
kant eller retning til venstre
eller
høyre
Eksempel
svinge til siden
;
dra teppet til
side
parti (for
eller
imot)
Eksempel
få tilslutning fra alle
sider
;
ha noen på sin
side
;
han på sin
side
ville ikke gjøre noe
;
delta i krigen på fransk
side
;
jeg hadde ikke ventet dette fra den
siden
slektsgren
;
jamfør
farsside
og
morsside
Eksempel
de har stor slekt på begge sider
Faste uttrykk
legge til side
spare, gjemme
legge til side penger for framtiden
;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen
;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
like inntil
;
rett i nærheten av
det stod en person ved siden av bilen
side om side med
de satt ved siden av hverandre
i tillegg (til)
være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
venstre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
venstre hand
eller
fot
;
jamfør
keive
(
1
I)
Døme
skrive med venstra
;
ein fotballspelar som kan skyte både med høgra og venstra
Artikkelside
venstre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
etter
fransk
la gauche
, nemning på dei som i den franske nasjonalforsamlinga i 1789 sat til venstre for presidenten
Tyding og bruk
(namn på) politisk parti, gruppe, retning med eit liberalt (
eller
sosialistisk) idégrunnlag
;
jamfør
høgre
(
2
II)
Døme
røyste Venstre
;
ytste venstre mista eit mandat
Artikkelside
venstre
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinstri
;
samanheng
med
ven
(
1
I)
Tyding og bruk
som ligg på den sida, i den leia som hjartet normalt er
;
motsett
høgre
(
3
III
, 1)
Døme
venstre handa
;
andre gata til
venstre
;
gå til venstre
;
på venstre sida av vegen
;
ha vondt i
venstre
sida
;
huset ligg på
venstre
handa
som ligg i venstre halvdel av eit område eller eit synsfelt
Døme
køyre på ventre side av vegen
;
huset til venstre
;
venstre
back
i politikk:
radikal
(
2
II
, 1)
Døme
venstre fløy av partiet
brukt som substantiv: slag med venstre hand
Døme
få seg ein rett
venstre
på haka
Faste uttrykk
ekteskap til venstre hand
ekteskap mellom ein fyrste og ei kvinne av lågare rang der kvinna (og barna) ikkje får arverett
;
morganatisk ekteskap
gjere venstre om
i politikk: vende seg mot venstre
Artikkelside
venstrebein
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bein
(
1
I
, 4)
på venstre side
Døme
han har god fotballforståing eit bra venstrebein
Artikkelside
venstresving
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sving
(2)
som bøyer seg mot venstre
Artikkelside
venstreback
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i lagidrett:
back
på venstre sida av bana (sett frå eige mål)
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
venstreside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ofte i bunden form eintal: venstre side av noko
Døme
venstresida av vegen
;
venstresida i forsvaret svikta
radikal del
eller
fløy i eit parti, ein organisasjon eller liknande
Døme
høyre til på venstresida
;
ei samla venstreside
;
venstresida i LO
Artikkelside
links
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå tysk
Tyding og bruk
venstre, venstrehands
;
motsett
rechts
(1)
Døme
ein skrue med links gjenge
brukt som adverb: mot venstre
eller
med venstre hand
Døme
mutteren går links
;
ho boksar links
Faste uttrykk
skyte links
støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand
;
jamfør
linksskyttar
han skyt links
Artikkelside
ytre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýtri
;
jamfør
ytst
Tyding og bruk
som er eller ligg lengst ute
Døme
rive av det ytre bordlaget
;
i dei ytre byområda
;
det ytre verdsromet
som ligg nærmare havet eller kysten
Døme
dei ytre delane av Vestlandet
;
i ytre strøk av Lofoten
om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
Døme
spele ytre venstre
som gjeld overflate eller utsjånad
;
utvendig
,
overflatisk
Døme
eit ytre sår
;
ytre former
;
mange legg lite vekt på slike ytre ting
;
på det ytre planet
som kjem eller verkar utanfrå
Døme
ytre påverknad
;
ei ytre årsak
;
ytre krefter
;
ytre fiendar
som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
Døme
vere på ytre høgre fløy
Faste uttrykk
i det ytre
å sjå til
;
tilsynelatande
i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100