Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

utpeke

verb

Betydning og bruk

  1. trekke fram, peke ut
    Eksempel
    • ransmannen ble utpekt av bankfunksjonæren
  2. refleksivt: gjøre seg gjeldende, peke seg ut
    Eksempel
    • han utpekte seg tidlig som leder
Artikkelside

påvise

verb

Betydning og bruk

  1. bevise eksistensen av noe
    Eksempel
    • han påviser i boka si at teorien er riktig;
    • det ble påvist en direkte forbindelse mellom dem
  2. Eksempel
    • påvise ulykkesstedet
Artikkelside

peke ut

Betydning og bruk

velge ut;
Se: peke
Eksempel
  • peke ut en etterfølger
Artikkelside

peke

verb

Opphav

beslektet med pigg (1

Betydning og bruk

  1. rette finger, stokk eller lignende mot noe
    Eksempel
    • den lille jenta peker på gravemaskinen
  2. være rettet mot noe
    Eksempel
    • tuppen på kvisten pekte rett ned;
    • pila pekte oppover

Faste uttrykk

  • peke på
    gjøre oppmerksom på;
    påpeke
    • partiet peker på at klimagassutslippene fortsetter å øke
  • peke seg ut
    bli lagt merke til;
    stå i en særstilling
    • spillere som peker seg ut;
    • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
  • peke ut
    velge ut;
    utpeke (1)
    • peke ut en etterfølger
Artikkelside

elle

verb

Betydning og bruk

utpeke deltaker til lek ved hjelp av en ramse som begynner med ‘elle melle’
Eksempel
  • det er hennes tur til å elle
Artikkelside

ønskekvist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gaffelformet kvist av løvtre som sies å kunne utpeke underjordiske malm- og vannårer når den holdes av en person med spesielle evner
Artikkelside

voldgiftsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • utpeke voldgiftsmenn
Artikkelside

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord