Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
21 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
uti
preposisjon
Betydning og bruk
i, ute i
Eksempel
ligge
uti
vannet
foreldet
eller
spøkefullt
:
Eksempel
være en mester
uti
klaverspill
som adverb
, om bevegelse:
Eksempel
plumpe
uti
Artikkelside
eve seg
Betydning og bruk
være i tvil, nøle, kvi seg
;
Sjå:
eve
Eksempel
stå og eve seg
;
han
evet
seg lenge før han kastet seg uti
Artikkelside
utidig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også utiˊd-
Betydning og bruk
upassende
,
malplassert
Eksempel
en
utidig
bemerkning
umedgjørlig
,
vanskelig
Eksempel
utidige
barn
Artikkelside
stupe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stúpa
‘stå i været’
Betydning og bruk
kaste, styrte (seg)
Eksempel
kaste klærne og
stupe
(seg) i sjøen
;
stupe
fra timeteren
;
stupe
kråke
;
hauken
stuper
(seg) rett ned på byttet
;
jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
falle framover
Eksempel
stupe
så lang en er
falle om, segne
drive på til en
stuper
falle, synke bratt
Eksempel
fjellet stupte rett i sjøen
Faste uttrykk
stupe uti
våge å begynne med
vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det
Artikkelside
dobbe
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dobber
‘ankerbøye’
;
av
duve
Betydning og bruk
flytebøye, ofte på fiskeredskap
Eksempel
kast uti og la dobben flyte fritt
Artikkelside
eve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efa, ifa
Betydning og bruk
tvile
,
nøle
,
kvi
Faste uttrykk
eve seg
være i tvil, nøle, kvi seg
stå og eve seg
;
han
evet
seg lenge før han kastet seg uti
Artikkelside
hutaheiti
substantiv
ubøyelig
Opphav
omlaging av
navnet
Tahiti
Betydning og bruk
sted som er langt borte
Eksempel
langt uti hutaheiti
Artikkelside
ploppe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
(la) falle ned i vann eller annen væske med et
plopp
(
1
I)
Eksempel
ploppe uti
;
ploppe steiner i bekken
komme fram
;
bli synlig
Eksempel
kyllingen ploppet ut av egget
;
ordene ploppet ut av henne
Artikkelside
plumpe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
falle eller tråkke i vann, gjørme
eller lignende
med en dump lyd
Eksempel
plumpe
i vannet
;
hun plumpet uti på dypt vann
Faste uttrykk
plumpe ut
si noe uoverlagt
;
forsnakke seg
han plumpet ut med hele historien
om ytring: bli sagt på en uoverveid eller klossete måte
spørsmålet bare plumpet ut av henne
plumpe uti
gjøre eller si noe dumt
Artikkelside
utilisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
utilis
‘nyttig’, av
uti
‘bruke’
Betydning og bruk
utilitarisme
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
uti
preposisjon
Tyding og bruk
ut i (
særleg
som
adverb
)
Døme
falle uti (vatnet)
;
plumpe uti
ute i
Døme
liggje uti vatnet
;
vere i slekt langt uti
Artikkelside
kaste kleda
Tyding og bruk
kle seg (nesten) naken
;
Sjå:
klede
Døme
kaste kleda og stupe uti sjøen
Artikkelside
forville seg
Tyding og bruk
Sjå:
forville
gå seg bort
,
fare vill
(1)
;
hamne på feil stad
Døme
sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter
;
vi forvillar oss uti myrområde
;
ho har forvilla seg inn i feil yrke
om dyr og planter: bli
vill
(1)
(etter å ha vore tam eller dyrka)
Døme
krokusen har forvilla seg frå gamle hagar
Artikkelside
lekse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
lektie
Tyding og bruk
heimearbeid for skuleelevar
Døme
ha mykje lekser
;
gjere leksene
;
lese lekser
;
bli høyrd i leksa
i overført tyding: røynsle, lærepenge
Døme
spelarane har lært ei lekse
;
finansmarknaden måtte lære ei lekse
lang ramse
;
noko som stadig blir teke opp att
Døme
han kom med ei lang lekse til svar
;
det er den gamle leksa
rekkjefølgje, samanheng
Døme
kome langt uti leksa
Faste uttrykk
kunne leksa si
vere godt førebudd
Artikkelside
ploppe
ploppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
(la) falle ned i vatn eller anna væske med eit
plopp
(
1
I)
Døme
ploppe uti
;
ploppe steinar i dammen
kome fram
;
bli synleg
Døme
eit kje som ploppar ut av mora
;
orda ploppa ut av han
Artikkelside
plask
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
plask
(
2
II)
Tyding og bruk
plaskande lyd
Døme
han fór uti med eit plask
Artikkelside
plumpe
plumpa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle eller tråkke i vatn, gjørme
eller liknande
med ein dump lyd
Døme
ungen plumpa i sølevatnet
Faste uttrykk
plumpe ut
seie noko uforvarande
;
forsnakke seg
ho plumpa ut med sanninga
om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han
plumpe uti
seie noko dumt
;
dumme seg ut
Artikkelside
stupe
stupa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stúpa
‘stå i vêret’
;
samanheng
med
stuv
Tyding og bruk
kaste, styrte (seg) (med hovudet føre)
Døme
stupe frå timeteren
;
kaste kleda og stupe i sjøen
;
stupe kråke
–
gjere kollbytte
;
hauken stuper (seg) rett ned på byttet
;
jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
falle, sige, styrte (brått framover)
Døme
stupe så lang ein er
falle om
drive på til ein stuper
gå rett ned i
Døme
fjellet stupte i sjøen
Faste uttrykk
stupe uti
våge å begynne med
han tok over butikken og stupte uti det
Artikkelside
utilisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
utilis
‘nyttig’ av
uti
‘bruke’
Tyding og bruk
utilitarisme
Artikkelside
forville
forvilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
vill
Tyding og bruk
føre vill,
villeie
;
forderve
moralsk
Døme
forville nokon
;
forville hugen
Faste uttrykk
forville seg
gå seg bort
,
fare vill
(1)
;
hamne på feil stad
sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter
;
vi forvillar oss uti myrområde
;
ho har forvilla seg inn i feil yrke
om dyr og planter: bli
vill
(1)
(etter å ha vore tam eller dyrka)
krokusen har forvilla seg frå gamle hagar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100