Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
8 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
8
oppslagsord
troten
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrotinn
;
samanheng
med
trote
(
1
I)
og
truten
Tyding og bruk
opphovna,
hoven
,
truten
Døme
foten, huda er troten
Artikkelside
troten
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
tryte
(
4
IV)
Tyding og bruk
som det er slutt på
;
oppbrukt
Døme
maten er troten
lens
(
2
II)
,
snau
(
2
II)
,
opprådd
utmødd
,
trota
Artikkelside
tryte
4
IV
tryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrjóta
;
samanheng
med
trot
og
trøytt
Tyding og bruk
ta slutt, bli oppbrukt, gå tom (for)
;
vere
eller
ha for lite
;
mangle
(
2
II)
Døme
maten, vatnet, kreftene, tolmodet tryt (opp)
;
det tryt ikkje mat, drikk, pengar der i huset
Artikkelside
trote
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þroti
;
samanheng
med
truten
Tyding og bruk
trutning, opphovning på ein kroppsdel
;
svoll
,
ødem
Døme
kome trote i såret, i armen, i juret
;
troten har gått ned, har svana
Artikkelside
trutne
2
II
trutna
verb
Vis bøying
Opphav
av
truten
Tyding og bruk
bli
troten
(
1
I)
;
få trote, svelle opp, hovne, verke
Døme
fingeren, byllen har trutna (opp)
om (båt, kar
og liknande
av) treverk: svelle ut
eller
bli tett av væte
Døme
den gisne stampen har trutna etter han vart sett i vatn
;
døra har trutna så, ho går ikkje att
Artikkelside
truten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrútinn
,
eigenleg
perfektum partisipp
;
i avlydshøve til
I troten
Tyding og bruk
troten
(
1
I)
, oppsvulma,
hoven
(
2
II)
Døme
ein truten finger
;
vere truten i ansiktet av tannverk
som har trutna, svolle, tetna
Døme
døra er så truten
i
overført tyding
:
oppblåsen
,
storlåten
,
svulstig
sinna
,
arg
Artikkelside
trotne
trotna
verb
Vis bøying
Opphav
av
troten
(
1
I)
Tyding og bruk
trutne
(
2
II
, 1)
,
hovne
Døme
foten, juret har trotna (opp)
trutne
(
2
II
, 2)
Døme
døra har trotna
Artikkelside
setne
setna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
setna
;
av
sitje
Tyding og bruk
om væske: lage botnfall, klarne, skirne
om trote: minke, leggje seg
Døme
troten har setna noko
Artikkelside