trengje, trenge 2
trengja, trenga
verb
Opphav
norrønt þrøngva, þrøngja; av trenge (1Tyding og bruk
- dra, kome fram med strev, med makt
Døme
- trengje inn i ville skogen
- refleksivt:
- trengje seg fram, inn, ut
- i overført tyding:
- ho prøvde å trengje inn i den innfløkte saka – setje seg inn i;
- han ville ikkje trengje seg inn på henne – vere innpåsliten
Faste uttrykk
- trengje unnadrive unna