Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs lære som går ut på at det fins en gud som har skapt alt og som aktivt styrer verden utenfra;
til forskjell fra ateisme, deisme og panteisme

teist 1

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊt

Opphav

jamfør teisme

Betydning og bruk

tilhenger av teisme

teistisk

adjektiv

Uttale

te-isˊtisk

Betydning og bruk

som gjelder teisme

polyteisme

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊme

Opphav

jamfør poly- og teisme

Betydning og bruk

tro på flere guder;
motsatt monoteisme

ateisme

substantiv hankjønn

Uttale

ate-isˊme

Opphav

av gresk atheos ‘uten gud’; jamfør teisme

Betydning og bruk

manglende tro på en gud eller guder

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;
til forskjell fra panteisme og polyteisme

Nynorskordboka 6 oppslagsord

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

frå fransk, av gresk theos ‘gud’

Tyding og bruk

filosofisk og religiøs lære som går ut på at det finst ein gud som har skapt alt, og som aktivt styrer verda utanfrå;
til skilnad frå ateisme, deisme og panteisme

teistisk

adjektiv

Uttale

te-isˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld teisme

teist 1

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊt

Opphav

jamfør teisme

Tyding og bruk

tilhengjar av teisme

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, frå gresk; jamfør mono- og teisme

Tyding og bruk

tru på ein einaste, personleg gud;
til skilnad frå panteisme og polyteisme

polyteisme

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊme

Opphav

jamfør poly- og teisme

Tyding og bruk

tru på fleire gudar;
motsett monoteisme

ateisme

substantiv hankjønn

Uttale

ate-isˊme

Opphav

av gresk atheos ‘utan gud’; jamfør teisme

Tyding og bruk

manglande tru på ein gud eller gudar