Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
36 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

styremakt, styresmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

regjerende, administrerende myndighet, øvrighet
Artikkelside

tjenestemakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

samfunnsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt (og makthavere) i et samfunn;
Eksempel
  • tilpasse seg samfunnsmakten;
  • erobring av samfunnsmakten
Artikkelside

lovgivningsmakt, lovgiingsmakt, lovgivingsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. styresmakt som vedtar lover
  2. makt, myndighet til å vedta lover
Artikkelside

sentralmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sentral styresmakt;
    sentralisert makt
    Eksempel
    • sentralmakten i Oslo;
    • kjempe mot sentralmakten i partiet
  2. i bestemt form flertall: fellesbetegnelse for Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket i tiden før og under første verdenskrig
Artikkelside

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. myndig (2) oppførsel;
    Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter
Artikkelside

revolt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør revoltere

Betydning og bruk

væpnet oppstand eller motstand mot styresmakt;
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

styremakt, styresmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. makt til å styre
  2. særleg i fleirtal: nemning på dei som har den iverksetjande makta;
    dei styrande, makthavarane
    Døme
    • styremaktene i Noreg;
    • vende seg til styremaktene;
    • dei militære styremaktene
Artikkelside

pass 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk passaporto ‘hamneløyve’

Tyding og bruk

  1. legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
    Døme
    • vise passet sitt;
    • politiet skriv ut pass
  2. legitimasjon til særlege føremål

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære
Artikkelside

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin instantia ‘nærvære’

Tyding og bruk

  1. i jus: steg i rekkja av domstolar
    Døme
    • anke til ein høgare instans
  2. steg eller ledd, til dømes innan ein administrasjon
    Døme
    • instruks frå overordna instansar
  3. Døme
    • offisielle norske instansar;
    • ein offentleg instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kjem til alt
Artikkelside

øvrigheitsperson

substantiv hankjønn

Opphav

av øvrigheit

Tyding og bruk

person som representerer offentleg styresmakt
Artikkelside

øvrigheit

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk overichheit

Tyding og bruk

offentleg styresmakt
Artikkelside

tilråding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilrå eller bli tilrådd;
innstilling eller framlegg frå nemnd, styresmakt og liknande
Døme
  • gje tilråding om;
  • kome med ei tilråding frå mindretalet
Artikkelside

magistrat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘embete, embetsmann’, av magister

Tyding og bruk

til 1922: statleg styresmakt i byane
Artikkelside

viltstyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øvste styresmakt (eigenleg Landbruksdepartementet) i jaktsaker
Artikkelside

enkelvedtak, enkeltvedtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak gjort av offentleg styresmakt som gjeld rettar eller plikter til éin eller fleire bestemde personar
Døme
  • klage på kommunale enkelvedtak om skuleskyss
Artikkelside

forsamling

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av forelda forsamle; jamfør samle

Tyding og bruk

  1. vald styresmakt;
    Døme
    • lovgjevande forsamling;
    • folkevald forsamling
  2. folk som er samla, særleg til møte;
    Døme
    • tale til forsamlinga;
    • forlate forsamlinga;
    • få forsamlinga med seg;
    • like seg best i små forsamlingar;
    • ei livleg forsamling;
    • ei brokete forsamling
Artikkelside
Side 1 av 3