Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

styremakt, styresmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

regjerende, administrerende myndighet, øvrighet

myndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter

tjenestemakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samfunnsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt (og makthavere) i et samfunn;
Eksempel
  • tilpasse seg samfunnsmakten;
  • erobring av samfunnsmakten

lovgivningsmakt, lovgiingsmakt, lovgivingsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. styresmakt som vedtar lover
  2. makt, myndighet til å vedta lover

sentralmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sentral styresmakt;
    sentralisert makt
    Eksempel
    • sentralmakten i Oslo;
    • kjempe mot sentralmakten i partiet
  2. i bestemt form flertall: fellesbetegnelse for Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket i tiden før og under første verdenskrig

revolt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør revoltere

Betydning og bruk

væpnet oppstand eller motstand mot styresmakt;

Nynorskordboka 29 oppslagsord

styremakt, styresmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. makt til å styre
  2. særleg i fleirtal: nemning på dei som har den iverksetjande makta;
    dei styrande, makthavarane
    Døme
    • styremaktene i Noreg;
    • vende seg til styremaktene;
    • dei militære styremaktene

utlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sum som blir betalt ut;
    utgifter, kostnad
    Døme
    • ha eit utlegg på 1000 kr til reparasjonar;
    • få store utlegg
  2. i jus: panterett som kjem etter vedtak av offentleg styresmakt (og ikkje etter tosidig, privat avtale) og mellom anna kan vere grunnlag for utpanting
    Døme
    • ta utlegg i ein gard

pass 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk passaporto ‘hamneløyve’

Tyding og bruk

  1. legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
    Døme
    • vise passet sitt;
    • politiet skriv ut pass
  2. legitimasjon til særlege føremål

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin instantia ‘nærvære’

Tyding og bruk

  1. i jus: steg i rekkja av domstolar
    Døme
    • anke til ein høgare instans
  2. steg eller ledd, til dømes innan ein administrasjon
    Døme
    • instruks frå overordna instansar
  3. Døme
    • offisielle norske instansar;
    • ein offentleg instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kjem til alt

øvrigheitsperson

substantiv hankjønn

Opphav

av øvrigheit

Tyding og bruk

person som representerer offentleg styresmakt

øvrigheit

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk overichheit

Tyding og bruk

offentleg styresmakt

tilråding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilrå eller bli tilrådd;
innstilling eller framlegg frå nemnd, styresmakt og liknande
Døme
  • gje tilråding om;
  • kome med ei tilråding frå mindretalet

magistrat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘embete, embetsmann’, av magister

Tyding og bruk

til 1922: statleg styresmakt i byane

viltstyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øvste styresmakt (eigenleg Landbruksdepartementet) i jaktsaker

enkelvedtak, enkeltvedtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak gjort av offentleg styresmakt som gjeld rettar eller plikter til éin eller fleire bestemde personar
Døme
  • klage på kommunale enkelvedtak om skuleskyss