Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hodet foran
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
  3. segne fordi en er utslitt
    Eksempel
    • drive på til en stuper
  4. gå rett ned i
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Eksempel
    • temperaturen stuper;
    • omsetningen stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupende omsetning

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må en ikke være redd for å stupe uti det
Artikkelside

stupe uti

Betydning og bruk

våge å begynne med;
Se: stupe
Eksempel
  • vil en bli musiker, må en ikke være redd for å stupe uti det
Artikkelside

stup 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stupe

Betydning og bruk

  1. hopp eller sprang (1, 2) med hodet først
    Eksempel
    • hun gjorde et stup over kanten
  2. øvelse i svømmesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Eksempel
    • bli norgesmester i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av en høy fjellvegg
    Eksempel
    • et stup på 200 m;
    • gå utfor et stup
  4. stort, brått fall (2, 6)
    Eksempel
    • aksjekursen gjorde et stup under finanskrisen
Artikkelside

stupende

adverb

Opphav

av stupe

Betydning og bruk

brukt forsterkende: svært
Eksempel
  • stupende bratt;
  • stupende mørkt;
  • være stupende trøtt
Artikkelside

tombola

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk tombolare ‘tumle rundt, stupe kråke’

Betydning og bruk

  1. lotteri der en trekker lodd fra en bevegelig trommel og får gevinsten straks dersom en vinner
  2. i overført betydning: noe med tilfeldig, uvisst utfall;
    Eksempel
    • det er ren tombola
Artikkelside

tostavelsestonelag, tostavingstonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tonelag som går slik som i ordet ‘låven’;
til forskjell fra enstavelsestonelag
Eksempel
  • 'stupe' har tostavelsestonelag, mens 'stupet' har enstavelsestonelag
Artikkelside

enstavelsestonelag, enstavingstonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tonelag som går slik som i ordet ‘loven’;
til forskjell fra tostavelsestonelag
Eksempel
  • 'stupe' har tostavelsestonelag, mens 'stupet' har enstavelsestonelag
Artikkelside

stupe kråke

Betydning og bruk

rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
Artikkelside

hodekråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa, kausativ til stupe

Betydning og bruk

  1. la flytende masse størkne i en form
    Eksempel
    • støpe knapper, kuler, lys;
    • støpe vegger, kjellergolv (av betong)
    • i overført betydning:
      • dressen sitter som støpt;
      • stoffet må støpes om i en dramatisk form;
      • støpe alle i samme form – ensrette
  2. sette inn på riktig plass
    Eksempel
    • materialet er støpt inn – satt på plass, for eksempel i et arkiv
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hovudet føre
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Døme
    • temperaturen stuper;
    • omsetnaden stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupande omsetnad

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det
Artikkelside

stup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stupe

Tyding og bruk

  1. hopp eller sprang (1, 2) med hovudet framst
    Døme
    • han gjorde eit stup over kanten
  2. øving i symjesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Døme
    • bli noregsmeister i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av eit stort djup
    Døme
    • stå på kanten av stupet
  4. stort, brått fall (7)
    Døme
    • aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa
Artikkelside

tonem 2

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘stupe’;
til skilnad frå tonem 1;
Sjå: tonem
Artikkelside

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Faste uttrykk

Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa; kausativ til stupe

Tyding og bruk

  1. la flytande masse storkne i ei form
    Døme
    • støype knappar, kuler, lys;
    • støype ein mur, eit golv (i betong)
    • i overført tyding:
      • dressen sit som støypt – passar svært godt;
      • stoffet må støypast om i ei dramatisk form
  2. setje inn på rett plass
    Døme
    • støype det nye tilfanget inn i samlinga
Artikkelside

kråke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kráka

Tyding og bruk

  1. stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
Artikkelside

klede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen;
Døme
  • ferdigsydde klede;
  • nye klede;
  • vaske klede

Faste uttrykk

  • kaste kleda
    kle seg (nesten) naken
    • kaste kleda og stupe uti sjøen
  • klede skaper folk
    ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
  • kome seg i kleda
    stå opp og kle på seg
Artikkelside

hovudkråke

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

stuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stupe (1)
Døme
  • lære symjing og stuping
Artikkelside