Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
12 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
stette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stétta
‘hjelpe, fremme’
Betydning og bruk
tilfredsstille, oppfylle
Eksempel
stette
et krav
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
stette
2
II
stetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
stett
(
1
I)
Tyding og bruk
oppfylle fullt ut eit krav
eller
ynske
;
gjere nøgd
Døme
stette dei krava som lova set
samtykkje i
;
imøtekome, innvilge
Døme
departementet stetta søknaden
Artikkelside
stette
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stett
(
1
I)
Tyding og bruk
kar
(
2
II
, 1)
med føter under
Artikkelside
fylle
2
II
fylla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fylla
;
av
full
Tyding og bruk
gjere eller pakke full
;
renne full
Døme
fylle glaset med vatn
;
fylle bensin
;
fylle att eit hol
;
ein sekk fylt med ull
;
fylle magen sin
;
fylle salen med folk
;
fylle arket med krusedullar
;
fylle avisa med sport
;
røyken fylte heile rommet
;
fylle dagen med noko
;
vere fylt av glede
brukt som adjektiv
fylte drops
oppfylle
,
stette
(
2
II
, 1)
Døme
fylle vilkåra
;
vere i stand til å fylle oppgåvene sine
nå ein viss alder
Døme
fylle 50 år
;
han fylte år
Faste uttrykk
fylle inn
skrive inn (i skjema eller liknande)
fylle inn opplysningar i eit skjema
fylle opp
leggje eller tømme i så det blir fullt
fylle opp tanken
ta mykje plass
;
ruve
sengekleda fyller så opp i bilen
fylle ut
skrive i dei tomme felta på eit skjema
fylle ut ein blankett
gjere meir fullstendig
;
komplettere
fylle ut framstillinga
Artikkelside
dekkje
,
dekke
2
II
dekkja, dekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje til
Døme
landskapet er dekt av flaumvatn
;
snøen dekte marka
;
dekkje matrestane med plast
;
flisene dekte veggen
gjere eit bord klart for måltid
;
setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
Døme
dekkje bordet
;
bordet var dekt til selskap
;
vi dekte til 12 mann
vere stor nok til å
utlikne
(2)
eller betale
;
stette
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje eit behov
;
bedrifta dekte reisekostnadene
;
dekkje etterspurnaden etter ei vare
;
få dekt utgiftene sine
vere
identisk
eller
kongruent
med
;
svare til, vere lik
;
vere
likeverdig
med
Døme
figurane dekkjer kvarandre
;
dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
omfatte,
femne
(2)
om
;
gjelde
Døme
lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år
;
kulturhuset skal dekkje heile regionen
;
legen dekkjer eit stort område
;
norskfaget skal dekkje mange emne
;
politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
verne mot angrep, mistanke
eller liknande
;
tryggje
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje nokon med falsk forklaring
;
finne ord å dekkje seg bak
;
har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste
;
dekkje seg bak ein fasade
referere
eller
rapportere frå
;
skildre alt om
Døme
dekkje landsmøtet for avisa
;
reporteren som dekte vinter-OL
om hund,
særleg
i kommando: leggje seg ned
Døme
dekk!
Faste uttrykk
dekkje inn
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje opp
(1)
dekkje inn kostnadene
dekkje opp
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje inn
dekkje opp underskotet
i
idrett
: halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen
eller liknande
det er vanskeleg å dekkje opp alle spelarane
dekkje over
dølje
,
løyne
(
2
II)
,
skjule
(2)
;
kamuflere
prøve å dekkje over ein feil
;
dekkje over saka
dekkje til
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje
(1)
dekkje til andletet
;
vere dekt til med jord
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
oppfylle
oppfylla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sørgje for at ei handling eller eit tilhøve svarer til krav eller ynske som er sette fram
;
stette, tilfredsstille
;
gå med på
Døme
søkjaren oppfyller alle krava
;
oppfylle eit ynske
;
dei oppfylte alle lovnadene
Artikkelside
mette
2
II
metta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
metta
;
av
mett
Tyding og bruk
gjere mett, gje mat
Døme
ha mange munnar å mette
;
mette ein stor familie
;
mette seg med laks
brukt som adjektiv
eit mettande måltid
fylle, stette, tilfredsstille
Døme
lufta var metta med ange
;
marknaden er metta
la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff
;
jamfør
metta
(1)
Døme
mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside
ulyste
ulysta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere velnøgd, stette, mette, (tilfreds)stille
Døme
ulyste nyfikna si
;
ulyste seg (på
el.
med mat, leik)
Artikkelside
trå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrá
Tyding og bruk
sterkt ynske (om å ha
eller
gjere noko), sterk lyst, lengt, stunding, hiking, gir, attrå
;
strev
Døme
ha (ei) trå etter
(el.
til) ære, makt, vinning
;
ha trå heim att
;
stette tråa si
;
ha tråa si fram
–
få fram el. få igjennom ynsket sitt
Artikkelside
turft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurft
;
av
turve
Tyding og bruk
det å trenge til noko
;
behov
,
trong
(
1
I)
,
torv
(
2
II)
,
naudsyn
Døme
naudturft
;
materielle og åndelege turfter
;
stette turfta for noko
Artikkelside
kvasivitskapleg
,
kvasivitskapeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjev seg ut for å vere vitskapleg utan å stette krava til vitskapleg verksemd
Døme
kvasivitskaplege sanningar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100