Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
26 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
ste
2
II
,
stede
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steðja
‘få til å stå’, formen påvirket av
lavtysk
;
samme opprinnelse som
stede
(
1
I)
Betydning og bruk
ta i
tjeneste
,
feste
(
2
II
, 4)
Eksempel
ste
seg som gårdsgutt
Artikkelside
ste
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steði
m
Betydning og bruk
ambolt
Eksempel
smie
ste
Artikkelside
stesønn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ste-
Betydning og bruk
jamfør
stebarn
Artikkelside
stefar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ste-
Betydning og bruk
mann i forholdet til barn som hans kone har fra tidligere ekteskap
eller
utenom ekteskap
;
jamfør
stebarn
Artikkelside
stebarn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ste-
Betydning og bruk
barn som en ektefelle har fra tidligere ekteskap
eller
utenfor ekteskap
i overført betydning
: person, institusjon
eller lignende
som blir urettferdig behandlet
Eksempel
samfunnets
stebarn
Artikkelside
stede
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
ste
(
2
II)
Betydning og bruk
føre
(
4
IV
, 1)
,
bringe
(
3
III)
Faste uttrykk
stede til hvile
begrave
være stedt i
befinne seg i (i stor nød, fare)
Artikkelside
utstede
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
av
samme opprinnelse som
II ste
(
de
)
Betydning og bruk
skrive ut på juridisk korrekt vis
Eksempel
utstede
en attest, en veksel
Artikkelside
ambolt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
blokk av stål til å hamre ut metall på
;
ste
(
1
I)
,
smieste
det midtre av tre små bein i mellomøret
;
jamfør
hammer
(5)
og
stigbøyle
(2)
Artikkelside
caste
verb
Vis bøyning
Uttale
kaˋste
Opphav
av
engelsk
cast
Betydning og bruk
velge ut til en rolle i film eller teaterstykke
Eksempel
filmskaperen skal caste unge talenter
;
hun ble castet til rollen
Artikkelside
tilstede
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ste
(
2
II)
Betydning og bruk
foreldet
:
tillate
,
gi
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
ste
2
II
,
stede
2
II
steda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stedja
‘få til å stå’
,
samanheng
med
stad
(
1
I)
;
i forma
innverknad
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ta i teneste
;
feste
(
2
II
, 4)
Faste uttrykk
ste seg
ta teneste
ho stedde seg i teneste på garden
Artikkelside
ste
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steði
m
;
samanheng
med
stade
Tyding og bruk
ambolt
Døme
smieste
Artikkelside
ste seg
Tyding og bruk
ta teneste
;
Sjå:
ste
Artikkelside
ambolt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
blokk av stål til å hamre ut metall på
;
ste
(
1
I)
,
smieste
midtbeinet i mellomøyret;
jamfør
hamar
(
1
I
, 5)
og
stigbøyel
(2)
Artikkelside
naudstadd
,
nødstadd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nauðstaddr
;
jamfør
ste
(
2
II)
Tyding og bruk
naudkomen
,
naudstilt
Døme
naudstadde
folkegrupper
Artikkelside
arkont
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
arkon t
Opphav
av
gresk
arkhon
‘førar’
Tyding og bruk
høg(ste) embetsmann i det gamle Hellas, særleg i Aten
Artikkelside
steson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ste-
Tyding og bruk
son som ein ektemake har frå eit tidlegare ekteskap
eller
utanom ekteskap
;
stykson
Artikkelside
stefar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ste-
Tyding og bruk
mann i høve til barn som kona hans har frå eit tidlegare ekteskap
eller
utanom ekteskap
;
stykfar
;
jamfør
stebarn
Artikkelside
stedd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
ste
(
2
II)
Tyding og bruk
festa, leigd
;
stadd
(1)
Faste uttrykk
vere ille stedd
sitje vanskeleg i det
Artikkelside
stebarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ste-
Tyding og bruk
barn som ein ektemake har frå eit tidlegare ekteskap
eller
utanom ekteskap
;
stykbarn
sjå på stebarnet som sitt eige
person, institusjon som blir urettvist behandla
eit stebarn i samfunnet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100