Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
15 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opphavlig germansk ‘trinn’, egentlig om ridende bud

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ilbud, kurer
  2. stafettløp eller -svømming
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten
Artikkelside

sterkt kort

Betydning og bruk

noe eller noen som er verdt å satse på;
Se: kort
Eksempel
  • vårt sterkeste kort på stafetten
Artikkelside

kort 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2

Betydning og bruk

  1. lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
    Eksempel
    • sende et kort fra utenlandsturen
  2. kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
    Eksempel
    • spille kort;
    • dele ut kort

Faste uttrykk

  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • ligge i kortene
    være underforstått, være klart
  • satse alt på ett kort
    satse alt på én sjanse
  • sikkert kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • sterkt kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • vårt sterkeste kort på stafetten
  • vise kortene
    være ærlig med hensyn til hva en driver med
Artikkelside

vinner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinnari; av vinne (3

Betydning og bruk

  1. en som har vunnet (for eksempel i strid, konkurranse, lek eller lotteri);
    Eksempel
    • en klar vinner;
    • vinnere og tapere i krigen;
    • vinneren av stafetten;
    • vinnerne i lotteriet
  2. spillkort som en kan regne med å ta stikk (1, 5) med
    Eksempel
    • sitte med en vinner
Artikkelside

start

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør starte

Betydning og bruk

  1. det å begynne på noe;
    Eksempel
    • foretaket fikk en dårlig start;
    • turen var vellykket helt fra starten
  2. det å starte (på signal) i en idrettskonkurranse
    Eksempel
    • konkurransen fra start til mål;
    • 15 lag stilte til start i stafetten;
    • hele feltet fikk en god start;
    • være raskt ute i starten
  3. det å få i gang (motor, kjøretøy eller lignende)
    Eksempel
    • få start på motoren
Artikkelside

ankerkvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk anchorwoman

Betydning og bruk

  1. kvinne som løper siste etappe på et stafettlag
    Eksempel
    • Norges ankerkvinne i stafetten
  2. kvinnelig konkurransedeltaker som sørger for at laget vinner eller får en god plassering
  3. kvinne med viktig rolle i politikk eller lignende
    Eksempel
    • partiets ankerkvinne i kommunestyret
  4. kvinnelig anker (1, 5) i nyhetsredaksjon
    Eksempel
    • hun er ankerkvinne i Dagsrevyen
Artikkelside

ankermann

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk anchorman

Betydning og bruk

  1. mann som løper siste etappe på et stafettlag
    Eksempel
    • være ankermann på stafetten
  2. mannlig konkurransedeltaker som gjør at et lag vinner eller får god plassering
  3. mann med viktig rolle i politikk eller lignende
    Eksempel
    • partiets, regjeringens ankermann
  4. mannlig anker (1, 5) i nyhetsredaksjon
    Eksempel
    • Dagsrevyens ankermann
Artikkelside

diskvalifisere

verb

Uttale

disˊkvalifisere eller  diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Betydning og bruk

  1. utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
    Eksempel
    • A-laget ble diskvalifisert i stafetten
  2. gjøre uskikket
    Eksempel
    • med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
    • fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget
Artikkelside

norsk-svensk

adjektiv

Betydning og bruk

felles for Norge og Sverige;
Eksempel
  • norsk-svensk samarbeid;
  • norsk-svensk duell på stafetten
Artikkelside

gulljente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. jente som er gullbarn
  2. kvinnelig utøver som vinner konkurranse
    Eksempel
    • de norske gulljentene var overlegne på stafetten
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: (ridande) snøggbod, kurer
  2. Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten
Artikkelside

sprintetappe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

etappe i eit løp det deltakarane sprintar
Døme
  • springe sprintetappen i stafetten
Artikkelside

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere eller  diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

  1. stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
    Døme
    • diskvalifisere NN i to år for doping;
    • laget vart diskvalifisert i stafetten
  2. gjere uskikka
    Døme
    • avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
    • fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget
Artikkelside

diplom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘noko dobbelt samanlagt’ av diploos ‘dobbel’

Tyding og bruk

  1. dokument frå mellomalderen, særleg med rettsleg innhald
  2. dokument som blir skrive ut som prov på ein rett, ein tittel, ein eksamen, ein prestasjon eller liknande
    Døme
    • alle som var med i stafetten, fekk diplom
Artikkelside

sluttetappe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste etappe
Døme
  • springe sluttetappen i stafetten
Artikkelside