Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

sprake 2

verb

Opphav

norrønt spraka, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • det spraket og brant på peisen

sprake 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sprake (2

Betydning og bruk

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livlig’; beslektet med sprake (2

Betydning og bruk

  1. i god fysisk form;
    sterk, spretten, spenstig
    Eksempel
    • han var sprekere i sin ungdom;
    • være sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. ved god helse;
    frisk
    Eksempel
    • jeg var syk, men nå er jeg ganske sprek igjen
  3. kraftig og rask
    Eksempel
    • en sportslig og sprek familiebil

sprakende

adjektiv

Opphav

av sprake (2

Betydning og bruk

  1. som smeller og knitrer
    Eksempel
    • en sprakende telefonlinje;
    • et sprakende peisbål
    • brukt som adverb:
      • en sprakende tørr skogbunn
  2. som gnistrer og skifter fargenyanser
    Eksempel
    • sprakende farger
    • brukt som adverb:
      • sprakende gult

spraking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • høre spraking fra vedkubber

frese 1

verb

Opphav

lydord; jamfør fres (2

Betydning og bruk

  1. knitre, sprake (og sprute) ved steking, brenning eller lignende
    Eksempel
    • fettet freste i panna
  2. steke raskt ved sterk varme
    Eksempel
    • fres grønnsakene i olje
  3. om dyr eller menneske: gi fra seg en vislende lyd;
    Eksempel
    • katten freste;
    • frese av sinne;
    • ‘hold kjeft!’ freste han
  4. dure, suse (av gårde)
    Eksempel
    • frese forbi;
    • frese etter veien

knitre

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med knise

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det knitret i peisen
    • brukt som adjektiv:
      • en knitrende lyd
  2. gi en rekke skarpe smell
    Eksempel
    • mitraljøsene knitrer

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sprake 2

spraka

verb
kløyvd infinitiv: spraka

Opphav

norrønt spraka, opphavleg lydord

Tyding og bruk

Døme
  • det spraka og brann på peisen

sprake 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sprake (2

Tyding og bruk

brake 2

braka

verb
kløyvd infinitiv: braka

Opphav

norrønt braka

Tyding og bruk

  1. gje ein sterk og knakande lyd;
    Døme
    • det brakar i isen;
    • bilane støytte i hop så det braka
  2. om eld: sprake (2

Faste uttrykk

  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livleg’; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. i god fysisk form;
    spretten, sterk, spenstig
    Døme
    • han var sprekare da han var ung;
    • ho er sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. med god helse;
    frisk
    Døme
    • eg var sjuk, men er sprek igjen no
  3. kraftig og rask
    Døme
    • ein sprek sportsbil

frase 3

frasa

verb
kløyvd infinitiv: frasa

Opphav

lydord; samanheng med frese (1

Tyding og bruk

Døme
  • veden frasar;
  • flesket frasar

Faste uttrykk

  • frase i
    loge opp;
    fyke opp i sinne

sprakande

adjektiv

Opphav

av sprake (2

Tyding og bruk

  1. som smell og knitrar
    Døme
    • sprakande lyd;
    • eit sprakande bål
    • brukt som adverb:
      • veden er sprakande tørr
  2. som gneistrar og skiftar fargenyansar
    Døme
    • sprakande haustfargar
    1. brukt som adverb:
      • ein sprakande oransje solnedgang

spraking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det er for mykje spraking frå høgtalarane

spreklete

adjektiv

Opphav

samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

Døme
  • ei spreklete høne

smatre

smatra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • brisken smatra på bålet
  • brukt som adjektiv:
    • ei smatrande mitraljøse