Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
233 treff
Bokmålsordboka
225
oppslagsord
skole
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi undervisning
;
holde skole
Artikkelside
skole
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skóli
,
gjennom
lavtysk
;
fra
gresk
skhole
‘fritid brukt til lærd virksomhet’
Betydning og bruk
institusjon for planmessig undervisning og opplæring
Eksempel
skolen
begynner 20. august
;
han arbeider i
skolen
;
skulke
skolen
som etterledd i ord som
danseskole
grunnskole
høyskole
internatskole
rideskole
bygning som er innrettet til å drive undervisning i
;
skolebygning
Eksempel
bygge ny
skole
;
bo like ved
skolen
elever og lærere ved en
skole
(
1
I
, 2)
Eksempel
hele
skolen
hadde fri i går
vitenskapelig
eller
kunstnerisk retning
eller
krets
Eksempel
de utviklet en ny skole innenfor landskapsmaleriet
livserfaringer som utvikler og former en person
Eksempel
oppveksten i bygda var en viktig skole
;
de har gått i en hard skole
Faste uttrykk
av den gamle skolen
preget av gammeldagse oppfatninger
en sjef av den gamle skolen
danne skole
bli forbilde eller modell for en ny retning (innenfor kunst, musikk, vitenskap
eller lignende
)
holde skole
gi undervisning
livets skole
erfaringer i livet som er med på å utvikle og forme en
ta noen i skole
kritisere noen og si hva som er riktig og galt
;
irettesette
Artikkelside
sosialhøgskole
,
sosialhøyskole
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: skole som utdannet sosionomer
Artikkelside
barne- og ungdomsarbeider
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fagarbeider som jobber med barn og unge, for eksempel på skole, i barnehage eller i fritidsklubb
Eksempel
ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider
Artikkelside
barne- og ungdomsarbeid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
arbeid til gagn for barn og unge, for eksempel på skole, i barnehage eller i fritidsklubb
Eksempel
utdanne seg til barne- og ungdomsarbeid
;
hun har jobbet i kommunen med barne- og ungdomsarbeid i mange år
Artikkelside
planleggingsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dag da skole eller barnehage holder stengt fordi de ansatte skal arbeide med planlegging
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vri
Betydning og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
frie
borgere
;
ha en
fri
forfatning
;
den
frie
verden
;
frie
valg
;
et av verdens frieste land
politisk selvstyrt
;
uavhengig
Eksempel
et
fritt
land
;
et fritt folk
;
den
frie
presse
vernet av loven
;
trygg for angrep
Eksempel
få
fritt
leide
ikke i fangenskap
eller
innesperret
brukt som
adverb
bli satt
fri
;
slipp fangene
fri
uten stengsel
eller
hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt
eller lignende
)
Eksempel
fritt
armslag
;
fritt farvann
;
fri bane
;
få
fritt
løp
;
i Guds
frie
natur
brukt som
adverb
kunne puste
fritt
;
gården ligger høyt og
fritt
til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige)
;
tillatt for alle
;
allmenn, åpen
Eksempel
fri
konkurranse
;
det
frie
marked
;
fri
adgang
;
fritt
fiske
;
ordet er
fritt
;
få en friere stilling
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder
eller lignende
;
selvstendig
,
fordomsfri
Eksempel
fri
rytme
;
fri oppdragelse
;
et
fritt
studium
;
fri
kjærlighet
;
fri fantasi
brukt som
adverb
fritt
oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn
;
uavhengig
,
upåvirket
Eksempel
av
fri
vilje
;
ha
fritt
valg
;
handle på
fritt
grunnlag
brukt som
adverb
stå
fritt
til å velge
;
stille noen
fritt
;
utvikle seg
fritt
uten særlig tvang, restriksjoner
eller lignende
Eksempel
leve et
fritt
liv
brukt som adverb
ha det
fritt
på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
kjenne seg
fri
som fuglen
;
være
fri
og frank
trygg, åpen og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Eksempel
føre et
fritt
språk
;
ha et
fritt
blikk på noe
;
være
fri
av seg
;
får jeg være så
fri
å …
brukt som
adverb
snakke
fritt
ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter
;
fritatt,
unntatt
Eksempel
ta seg
fri
;
be seg fri
;
ha
fri
fra jobben
;
slippe
fri
fra militæret
spart for
;
kvitt
(
2
II)
Eksempel
fri
for angst
;
være
fri
for bekymringer
;
bli
fri
forkjølelsen
ikke skyldig
eller
innblandet
;
jamfør
frikjenne
Eksempel
dømme noen
fri
som er uten
;
tom
(
2
II
, 1)
Eksempel
det er
fritt
for mus
;
veien er fri for snø
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
brukt som etterledd i
sammensetninger
: uten fare for
;
sikker, trygg
for eksempel
dirkefri
frostfri
rustfri
gratis
Eksempel
ha
fri
telefon
;
fri
rettshjelp
;
fri
kost og losji
brukt som adverb
få pakken fritt tilsendt
i fysikk
og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
fri
energi
;
frie elektroner
Faste uttrykk
det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller lignende
oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
ha ryggen fri
være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
være sikret mot fysisk angrep bakfra
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele
Artikkelside
kulturskole
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
offentlig skole med undervisningstilbud i
for eksempel
musikk, dans, teater, skrivekunst, billedkunst og sirkus
Artikkelside
valse opp med
Betydning og bruk
sette på plass
;
ta noen i skole
;
Se:
valse
Artikkelside
valse
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
vals
(
1
I)
Betydning og bruk
danse
vals
(
1
I
, 1)
gå eller løpe omkring
;
streife
(1)
,
sprade
(
2
II)
Eksempel
jeg valset rundt i bare pyjamas
Faste uttrykk
valse opp med
sette på plass
;
ta noen i skole
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
skule
2
II
,
skole
2
II
skula, skola
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje undervisning
;
halde skule
Artikkelside
skole
3
III
,
skòle
3
III
skola, skòla
verb
kløyvd infinitiv:
skòla
Vis bøying
Opphav
norrønt
skola
;
av
skvale
Tyding og bruk
skylje
(4)
,
vaske
(1)
skvalpe
Artikkelside
skule
1
I
,
skole
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skóli, skúli
,
gjennom
lågtysk
schole
;
frå
gresk
skhole
‘fritid nytta til lærd verksemd’
Tyding og bruk
institusjon som driv regelbunden opplæring og undervisning
Døme
skulen
byrjar kring 20. august
;
ho arbeidde i
skulen
;
den vidaregåande
skulen
som etterledd i ord som
danseskule
grunnskule
høgskule
krigsskule
privatskule
bygning som er innretta til å drive undervisning i
;
skulebygning
Døme
byggje ny
skule
;
ha lang veg til
skulen
elevar og lærarar ved ein
skule
(
1
I
, 2)
Døme
heile
skulen
hadde fri i går
krins eller retning innanfor eit område, særleg vitskap og kunst
Døme
framveksten av ein ny
skule
innanfor historiefaget
livsrøynsler som utviklar og formar ein person
Døme
arbeidet som nattevakt vart ein god skule
;
dei hadde gått i ein hard skule
Faste uttrykk
av den gamle skulen
prega av gammaldags tankegang
han var bonde av den gamle skulen
danne skule
bli føredøme eller modell for ei ny retning (innan kunst, musikk, vitskap
eller liknande
)
halde skule
gje undervisning
livets skule
røynsler i livet som er med på å utvikle og forme ein
ta nokon i skule
kritisere nokon og seie kva som er rett og gale
;
irettesetje
Artikkelside
skvasle
,
skvatle
skvasla, skvatla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skvette
(
1
I)
Tyding og bruk
skole
(
3
III
, 2)
,
skumple
(2)
,
skvalpe
Døme
vatnet skvaslar over
Faste uttrykk
skvasle bort
somle bort i småslumpar
Artikkelside
øyre
3
III
øyra
verb
Vis bøying
Opphav
av
aur
;
jamfør
øyr
Tyding og bruk
om vatn: grave ut
eller
skole opp grunnen
;
leggje opp dungar med sand og grus
;
lage øyrar
Døme
elva er så fæl til å
øyre
dekkje med sand
eller
grus
;
fylle med aur eller sand
Artikkelside
skvale
skvala
verb
kløyvd infinitiv:
skvala
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skylje
Tyding og bruk
skole
(
3
III
, 2)
,
skvalpe
renne i stride straumar
;
striregne
Artikkelside
skolvatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vatn brukt til å
skole
(
3
III
, 1)
med
Artikkelside
skol
,
skòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skole
(
3
III
, 1)
skval
(1)
, skvalping
skolvatn
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100