Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
247 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

skap 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skap

Betydning og bruk

ytre avgrensing av en ting;
form, figur
Eksempel
  • være fin på skap;
  • være på skap som en snøplog
Artikkelside

skap 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk schap

Betydning og bruk

  1. oppbevaringsmøbel, oppbevaringsrom (med hyller og dører)
    Eksempel
    • rommet har to små skap;
    • lete i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger om det å holde noe hemmelig;
    i ord som skapdranker og skaphomse

Faste uttrykk

  • bestemme/fortelle/vise hvor skapet skal stå
    være den som bestemmer
    • sjefen bestemmer hvor skapet skal stå;
    • å bli fortalt hvor skapet skal stå;
    • veteranene viser hvor skapet skal stå
  • komme ut av skapet
    stå åpent fram med noe en har holdt hemmelig
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    • gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    • gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside

roskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av ro (1

Betydning og bruk

skap (2, 1) som er laget til å stå eller henge i et hjørne;
Artikkelside

søsterskap

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skap

Betydning og bruk

solidaritet og samhold mellom kvinner
Artikkelside

sjalusiskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skap med sjalusidør
Artikkelside

utkrotet, utkrota

adjektiv

Betydning og bruk

prydet med krot (1)
Eksempel
  • et utkrotet skap
Artikkelside

skruv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skrúfr ‘(hår)topp’

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe, for eksempel på skap
  3. om eldre forhold: pynt på kvinnelue
Artikkelside

seksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. del av en større enhet;
    avdeling, avsnitt (1)
    Eksempel
    • organisasjonen er delt inn i flere seksjoner;
    • seksjon for budsjett;
    • denne seksjonen har mest lokalt stoff;
    • huset er delt inn i fire seksjoner
  2. stor reol satt sammen av hyller, skap og skuffer
    Eksempel
    • en seksjon i furu
Artikkelside

skape seg

Betydning og bruk

Se: skape
  1. gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    oppføre seg unaturlig;
    gjøre seg til
    Eksempel
    • ikke skap deg!
  2. gjøre seg umulig;
    slå seg vrang
    Eksempel
    • treåringen hylte og skapte seg
Artikkelside

Nynorskordboka 161 oppslagsord

skap 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skap

Tyding og bruk

ytre avgrensing av ein ting i rommet;
form, figur
Døme
  • båtane var nokså like på skap;
  • vere på skap som ein snøplog
Artikkelside

skap 2, skåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk schap

Tyding og bruk

  1. lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
    Døme
    • det var rikeleg med skap på soveromma;
    • gøyme ting i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i samansetningar om det å skjule noko;
    i ord som skapdrikkar og skaphomse

Faste uttrykk

  • fortelje/seie/vite kvar skapet skal stå
    vere den som tek avgjerder
    • konkurrentane fortel kvar skapet skal stå;
    • sjefen har sagt kvar skapet skal stå;
    • ho veit kvar skapet skal stå
  • kome ut av skapet
    stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    • gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    • gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz
Artikkelside

roskap, roskåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ro (1

Tyding og bruk

skap (2, 1) som er laga til å stå eller henge i eit hjørne;
Artikkelside

systerskap, søsterskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

solidaritet og samhald mellom kvinner
Artikkelside

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’
Artikkelside

slektskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

  1. det å vere i slekt (1);
  2. i overført tyding: samanheng (1), likskap (1)
    Døme
    • det er nær slektskap mellom dei nordiske språka;
    • det er ein musikalsk slektskap mellom dei to banda
Artikkelside

toskeskap

substantiv hankjønn

Opphav

av tosk og -skap (1

Tyding og bruk

det å vere tosken;
Artikkelside

sjalusiskap, sjalusiskåp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skap med sjalusidør
Artikkelside

sir 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Zier

Tyding og bruk

noko som er til pynt eller dekorasjon;
krot, pryd, utsmykking
Døme
  • eit skap med rosemåling og sir på
Artikkelside