Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
1
oppslagsord
selskapeleg
,
selskapleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjerne søkjer selskap med andre
;
som liker å omgåast andre
;
sosial
(
2
II
, 1)
Døme
ha ein
selskapeleg
natur
;
hunden vår er veldig selskapeleg
som har preg av
selskap
(2)
;
som høver for eller er merkt av selskapslivet
;
festleg
(1)
Døme
eit
selskapeleg
samvære
;
ha mange selskapelege talent
;
det var lite selskapeleg liv i heimen
Artikkelside