Avansert søk

270 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

samband

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Betydning og bruk

  1. det å være forbundet;
    kontakt, relasjon
    Eksempel
    • ha diplomatisk samband med et annet land
  2. forbindelse mellom to eller flere steder;
    Eksempel
    • ferjefritt samband mellom de to byene
  3. kommunikasjon over radio, internett eller lignende;
    utveksling av meldinger, ordre og lignende
    Eksempel
    • sambandet ble brutt
  4. del av en forsvarsgren med ansvar for samband (3)
    Eksempel
    • Hærens samband
  5. det at noe er knyttet til noe annet;
    Eksempel
    • planlegge en markering i samband med åpningen av senteret
  6. lag (6), organisasjon
    Eksempel
    • være medlem i sambandet

togsamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samband (2) mellom to eller flere sted med jernbane
Eksempel
  • togsambandet mellom Bergen og Voss

radiosamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samband (4) som går gjennom en radiosender

kallesignal

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk call-signal

Betydning og bruk

i (tele)samband: bokstavkode som identifiserer mottaker og sender;

satellittsamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føderal

adjektiv

Opphav

av latin foedus ‘samband, avtale’; jamfør føderasjon

Betydning og bruk

  1. som gjelder en føderasjon
  2. som gjelder hele unionen og ikke bare en enkelt stat (for eksempel i USA)
    Eksempel
    • en føderal domstol;
    • føderale myndigheter

sambandstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virksomhet som er knyttet til opprettelse og drift av samband mellom militære avdelinger innbyrdes og med sivile organer

jernbaneforbindelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jernbanelinje som skaper samband (2) mellom to eller flere steder;

nødnett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særskilt elektronisk nett (1, 5) til samband for politi, brannvesen, helsetjeneste og andre med ansvar for beredskap

Nynorskordboka 261 oppslagsord

samband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Tyding og bruk

  1. det å vere bundne saman eller sameinte;
    kontakt, relasjon
    Døme
    • kome i samband med nye grupper
  2. ferdsel mellom to eller fleire stader;
    Døme
    • ferjefritt samband i heile fylket
  3. Døme
    • ta buss til Otta med samband til dagtoget
  4. kommunikasjon over radio, internett eller liknande;
    utveksling av meldingar, ordrar og liknande
    Døme
    • få i stand eit internt samband
  5. del av ei forsvarsgrein med ansvar for samband (4)
    Døme
    • Hærens samband
  6. det at noko er knytt til noko anna;
    Døme
    • skipe til ein fest i samband med 100-årsdagen
  7. Døme
    • foreiningane gjekk saman i eit samband

union

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin; av latin unus ‘ein’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • unionen for internasjonal telekommunikasjon
  2. formalisert samband av fleire statar, med varierande grad av sjølvstyre for kvar stat
    Døme
    • unionen mellom Noreg og Sverige 1814–1905;
    • landa gjekk inn i union med kvarandre;
    • Den europeiske unionen
  3. i matematikk: mengd som inneheld elementa i to eller fleire mengder

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

tverrsamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband på tvers av hovudårene i trafikken

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
    Døme
    • ho køyrde ungane til skulen;
    • dei reiste til Arendal;
    • du må gå til dokteren;
    • han følgde henne til døra;
    • dei drog frå stad til stad;
    • han spelte ballen til spissen
    • brukt som adverb:
      • folk strøymde til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
    Døme
    • ta av til høgre ved det gule huset;
    • dei veik til sides;
    • eg vakna til ein ny dag;
    • dei synte til ei tidlegare sak;
    • ho smilte til kollegaen;
    • han snudde ryggen til dei;
    • huset har utsyn til sjøen;
    • brått stod vi andlet til andlet
  3. brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
    Døme
    • vinden auka frå liten kuling til full storm;
    • han vil bli til noko stort;
    • dei såg teikn til betring;
    • trollet vart til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten frisknar til;
      • isen frys til
  4. brukt for å uttrykkje tilstand
    Døme
    • kontoret står til rådvelde;
    • huset er til leige;
    • mange var til stades
    • brukt som adverb:
      • det står bra til med henne;
      • dei held til i kjellaren
  5. brukt for å uttrykkje eit intervall
    Døme
    • han arbeidde frå sju til tre;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • vi har budd her frå 2013 til i dag;
    • kontoret er ope frå ti til to;
    • reisa tek to til tre timar;
    • deltakarane er frå åtte til tolv år
  6. brukt for å uttrykkje grense for noko
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • eg stod i vatn til knea;
    • eg vil bli hos deg til døden skil oss
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Døme
    • alt til si tid;
    • vi blir ferdige til våren;
    • dei flyttar inn til jul;
    • kan du vente til seinare?
    • dei møttest til same tid kvar dag;
    • eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
    • slik har det vore til alle tider
  8. brukt for å uttrykkje føremål
    Døme
    • ho fekk boka til gjennomsyn;
    • eg treng ein reiskap til å grave med;
    • vi kledde oss til fest;
    • har du pengar til taxi?
    • dei ordna alt til eigen fordel
  9. brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
    Døme
    • kommoden har ein skuff til å låse;
    • er du i form til å sykle?
  10. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • episoden var opphav til mykje krangling;
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • ho var til stor glede for foreldra
  11. brukt for å uttrykkje samband
    Døme
    • eg høyrer til her;
    • eleven knytte seg til læraren;
    • ho er veldig bunden til bestemora;
    • vi drikk vatn til maten;
    • han blir rekna til familien;
    • det ligg til slekta
  12. brukt for å uttrykkje samanlikning
    Døme
    • du er ikkje gammal nok til å vere med;
    • jakka er for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita
  13. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
    Døme
    • har du nøkkelen til huset?
    • ho er mor til jenta;
    • det er hunden til naboen
  14. Døme
    • han ligg til sengs med influensa;
    • no må de setje dykk til bords;
    • det kom framande til gards;
    • vi reiser til fjells i helga;
    • vi har hytta til låns;
    • bilen er til sals;
    • eg har løn til gode;
    • heldigvis kom dei til rette;
    • flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • vere til
    finnast, eksistere
    • reglane er til for at vi skal følje dei;
    • frukten var berre til pynt;
    • gleda over berre å vere til
  • vise til
    peike på;
    gje opp (som kjelde eller liknande)
    • dei viste til særs gode resultat;
    • han viser til statistikk

tidvassbølgje, tidvassbylgje, tidvassbølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bølgje som oppstår i elvemunningar og tronge fjordar i samband med tidvatn (1)

vokeeld, vòkeeld, vakeeld

substantiv hankjønn

Opphav

av voke

Tyding og bruk

bål i samband med jonsok eller pinse

vegsamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samband med veg (1)
    Døme
    • bygda er utan vegsamband
  2. veg som dannar samband mellom ulike stader, landsdelar, land og liknande
    Døme
    • sikraste vegsambandet mellom Austlandet og Vestlandet går over Filefjell

støyte frå seg

Tyding og bruk

Sjå: støyte
  1. lage avstand til;
    ikkje ville vere saman med
    Døme
    • støyte frå seg potensielle kjøparar;
    • han støytte barna sine frå seg
  2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
    ikkje ta opp i seg
    Døme
    • kroppen støytte frå seg den nye nyra

støtteark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ark med kort tekstsamandrag til bruk i samband med førelesing, foredrag eller liknande