Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
38 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
sådan
determinativ
demonstrativ
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svádan
;
fra
lavtysk
der
-dan
er
perfektum partisipp
av
don
‘gjøre’
Betydning og bruk
i faste
uttrykk
:
sånn
,
slik
Eksempel
ikke øl i en
sådan
stund
–
H. Ibsen
;
han kritiserer kommunens kulturpolitikk eller snarere mangel på
sådan
;
drikk og dans og
sådant
mer
;
de er musikere, og som
sådanne
verdsettes de høyt
Artikkelside
sånn
determinativ
demonstrativ
Vis bøyning
Opphav
av
sådan
i
betydning
2 kanskje påvirket av
norrønt
svána
Betydning og bruk
slik
Eksempel
sånt vær det er i dag!
sånn
en fillebil!
hva kan sånt komme av?
om noen
eller
noe som er ubestemt, ikke nærmere presisert:
du er visst en
sånn
datafrik
som adverb
:
Eksempel
du kan ikke bo
sånn
!
de tar det ikke så nøye
sånn
;
være
sånn
passe tilfreds
;
more seg, feste litt og
sånn
;
det er så fint å ligge
sånn
ute på fjorden
;
sånn
i sin alminnelighet
Artikkelside
som
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
sent
norrønt
som
og
sum
Betydning og bruk
brukt ved sammenligning
;
som ligner,
liksom
, på samme måte som
Eksempel
han kler seg som en laps
;
skoene ser ut som de er av glass
;
du er like smart som hun er
;
han snakker som en bok
;
det blir som jeg har sagt
brukt om egenskap, rolle eller kategori
Eksempel
hun arbeider som ingeniør
;
som frivillig har han møtt mange interessante personer
;
jeg sender det som et vedlegg til e-posten
;
treslag som ask, eik og bjørk
;
metaller som gull, sølv, jern og kobber
brukt om oppgave eller formål
Eksempel
han bruker en blyant som taktstokk
;
dette får tjene som unnskyldning
innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
Eksempel
som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe
;
sånn som det er nå, kan vi ikke ha det
;
trøtt som han var, gikk han rett i seng
innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling
;
mens, idet, etter hvert som
Eksempel
som dagene gikk, ble det lysere
innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt
relativsetning
) som sier noe om et annet ledd i samme frase
Eksempel
her er det jeg som bestemmer
;
boka, som var helt ny, var veldig spennende
;
hun gjorde det som hun trodde var best
;
han så en fugl som han ikke hadde sett før
;
det er selskapene som utnytter folk
;
dette er huset som han har vokst opp i
brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
Eksempel
mens det stod på som verst
;
de var innom som snarest
;
i helgene er vi som oftest på hytta
brukt i utrop for å uttrykke høy grad
Eksempel
å, som jeg fryser
;
som jeg har savnet deg!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt for å beskrive en størrelse
fisken var så stor som så!
som sådan
generelt, i seg selv
resultatet som sådan er godkjent
;
de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside
som sådan
Betydning og bruk
generelt, i seg selv
;
Sjå:
som
,
sådan
Eksempel
resultatet som sådan er godkjent
;
de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside
menneskesjel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
et menneskes
indre
(
1
I
, 2)
menneske, person
Eksempel
hva gjør en ydmyk menneskesjel i en sådan stund?
Artikkelside
og greier
Betydning og bruk
og hva det fører med seg
;
og sånn
;
Se:
greie
Eksempel
mediefolk med kamera og greier
;
det var musikk og greier
Artikkelside
takk
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þǫkk
Betydning og bruk
følelse av plikt og velvilje overfor noen som har gjort en en tjeneste eller vist velvilje
;
takknemlighet
Eksempel
være full av takk
ytring
eller
handling som uttrykker takknemlighet
Eksempel
få en gave til
takk
;
få blomster som
takk
for innsatsen
;
du skal ha
takk
for at du sa ifra
;
være noen
takk
skyldig
;
si noen et
takkens
ord
brukt i utrop for å gi uttrykk for takknemlighet
;
brukt i høflig samtykke eller avslag
Eksempel
takk
for maten
;
takk for hjelpen
;
takk
for sist
;
takk for nå
;
takk for lånet
;
takk
, nå er jeg forsynt
;
ja takk
;
nei takk
brukt ironisk om gjengjeld som viser manglende takknemlighet
Eksempel
er dette
takken
etter alt vi har gjort for deg?
Faste uttrykk
da skal du ha takk
brukt som
uttrykk
for negativ overraskelse: da er det gjort
;
da nytter ingen ting
mange takk
brukt for å uttrykke stor takknemlighet
selv takk
takk, det samme
;
takk til deg også
takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
ta til takke med
nøye seg med
takk for sist
brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
takk og farvel
det at noe tar slutt
taper vi denne kampen, er det takk og
farvel
til førstedivisjon
takk og pris
brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet
;
heldigvis
takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt
;
sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside
slik
determinativ
demonstrativ
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíkr
, av
svá
‘så’ og
lík
‘skikkelse’
Betydning og bruk
av det
eller
det slag, sånn
Eksempel
slike
sko vil jeg også ha
;
er du en
slik
fyr
;
hva koster en
slik
lue?
det var
slik
en vakker dag
den slags
slikt
hender ofte
vurderende, ofte
nedsettende
:
og
slikt
skal være lærer
;
slike
ski han hadde!
–
så flotte ski han hadde!
i
forbindelser
som
Eksempel
ha
slikt
å gjøre
–
like godt kunne gjøre det ene som det andre
som adverb
: på den(ne) måten, sånn
Eksempel
gjør det
slik
;
det ser
slik
ut
;
det falt seg
slik
;
er det
slik
å forstå?
dra av gårde
slik
en står og går
;
ikke skrik
slik
;
jeg fryser
slik
på beina
–
fryser svært
Faste uttrykk
slikt slag
det samme
;
ett fett
Artikkelside
pris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
príss
‘ære, ros, stas, prakt’
,
gjennom
lavtysk
,
fra
gammelfransk
;
av
latin
pretium
‘verdi’
Betydning og bruk
pengesum en betaler for en vare eller tjeneste
;
verdi i penger
;
kostnad
Eksempel
prisen
på melk
;
store hytter ligger høyt i
pris
;
kjøpe noe til lav
pris
;
være verdt sin
pris
utmerkelse for særlig god innsats
;
premie i konkurranse
Eksempel
dele ut priser i litteratur og musikk
;
de norske løperne tok første og andre
pris
det å
prise
(
3
III)
noe eller noen
;
ros, lovprising
Eksempel
synge fedrelandets
pris
Faste uttrykk
for enhver pris
uavhengig av konsekvensene
ikke for noen pris
absolutt ikke, slett ikke
sette pris på
verdsette, like
;
sette høyt
ta prisen
være best
;
utmerke seg
takk og pris
brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet
;
heldigvis
takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt
;
sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside
natt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Betydning og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Eksempel
natta
faller på
;
klokka tre i
natt
;
de er så forskjellige som
natt
og dag
;
natt
til fredag skal det bli varmt
;
om natta må lillebror ofte tisse
;
midt på svarte natta skjedde det
som etterledd i ord som
frostnatt
lørdagsnatt
tropenatt
brukt i hilsen før leggetid
Eksempel
god natt!
si god natt, og så må du legge deg
arbeidstid om natta
Eksempel
han skal jobbe natt den neste uka
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meningsløst, helt galt, absurd
svaret er helt bort i natta
;
kompensasjonen var borti natta
gjøre natt til dag
arbeide
eller
være oppe om natta
i natt
nå i natt, natt til i dag
eller
natt til i morgen
natt og dag
døgnet rundt; hele tiden
natters tider
om natta
over natta
hele natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
plutselig, uten videre
konserten gjorde dem berømt over natta
;
bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
til natta
førstkommende natt
til natta skal vi fly til Marokko
ved natt
om natta, ved nattestid
oppleve storbyen ved
natt
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
sånn
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
sodan
der
-dan
er
perfektum partisipp
av
lågtysk
don
‘gjere’
;
i
tyding
2 kanskje
innverknad
frå
norrønt
svána
Tyding og bruk
slik
(1)
Døme
sånne spørsmål er vanskelege
;
korleis kan du seie (noko) sånt?
med laus tilvising
is, pølser, brus og sånn
(el.
sånt)
som
adverb
:
slik
(4)
Døme
det er fint å liggje sånn
;
sånn til vanleg
omtrentleg om pengar, tal, tidspunkt
og liknande
:
dei kjem sånn i femtida
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringte telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
Døme
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
kvar har du vært så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
det er så si sak
;
i så fall
;
i så måte
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
gefühl
,
gefyl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Gefühl
‘kjensle’
;
jamfør
fingerspitzgefühl
Tyding og bruk
intuitiv kjensle for noko
;
intuisjon
,
teft
(3)
Døme
han har ein gefühl for kva ein gjer i slike kriser
Faste uttrykk
på gefühlen
utan ein førebudd plan, men ved å prøve seg fram
kokkane tok middagslaginga på gefühlen
;
huset er bygd litt sånn på gefühlen
Artikkelside
slik
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíkr
av
svá
‘så’ og
lík
‘skapnad’
Tyding og bruk
som har den
eller
den eigenskapen
;
av det
eller
det slaget
;
sånn
Døme
det var ein slik
el.
slik ein fin dag
;
slike sko vil eg òg ha
;
kva kostar ein slik blyant?
den slags, såvore
slikt hender ofte
nedsetjande
:
og slikt skal vere lærar!
slike ski ho hadde!
–
så flotte ski ho hadde!
han fekk ta slikt han ville
–
han fekk ta så mykje han ville
;
anna slikt til
–
dobbelt så mykje
;
ho var no slik og slik
–
så som så
;
ha slikt å gjere
–
like godt kunne gjere det eine som det andre
som
adverb
: på den(ne) måten, så, sånn
Døme
gjer det slik
;
det ser slik ut
;
det fall seg slik
;
er det slik å forstå?
dra av stad slik ein står og går
;
ikkje skrik slik
;
eg frys slik på føtene
–
frys svært
Faste uttrykk
slikt slag
det same
;
eitt feitt
Artikkelside
greie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
greie
(
3
III)
Tyding og bruk
orden, skikk
Døme
det er inga greie på dette
reiskap, innretning, hjelperåd
Døme
ei greie til å hakke med
sak, tilhøve
Døme
dette er gode greier
;
innsatsen var ikkje rare greiene
noko ein liker eller er flink til
;
spesialitet
Døme
oppvask er ikkje hans greie
Faste uttrykk
få greie på
få kjennskap til
;
få nyss om
når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
ha greie på
ha kunnskap om eller kjennskap til
;
ha skjøn på
dette er forhold han ikkje har greie på
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
kva er greia?
brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
kva med den nye tv-serien, kva er greia?
kva er greia med kniv til dressingen?
og greier
og kva det fører med seg
;
og sånn
vi budde på hotell og greier
;
det var dans og greier
Artikkelside
på gefühlen
Tyding og bruk
utan ein førebudd plan, men ved å prøve seg fram
;
Sjå:
gefühl
Døme
kokkane tok middagslaginga på gefühlen
;
huset er bygd litt sånn på gefühlen
Artikkelside
og greier
Tyding og bruk
og kva det fører med seg
;
og sånn
;
Sjå:
greie
Døme
vi budde på hotell og greier
;
det var dans og greier
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
raglan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
, etter namnet til feltmarskalk lord
Raglan
(1788–1855) som skal ha innført ein frakk med sånn fasong under Krimkrigen
Tyding og bruk
frakk
(
1
I)
med ermer som blir smalare i ei kileform opp mot kragen, slik at det ikkje er skuldersaum
;
raglanfrakk
i strikking: jamne, skråstilte
fellingar
frå halslinning til armhole på ein genser eller ei jakke
;
raglanfelling
Artikkelside
så
4
IV
,
so
2
II
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål eller intensjon
;
med det føremål at
;
slik at
(1)
,
sånn at
(1)
Døme
han tek på seg varme klede så han ikkje skal fryse
;
ho løfta han opp så han kunne klappe sebraen
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
;
med det resultatet at
;
slik at
(2)
,
sånn at
(2)
Døme
ver varsam så du ikkje slår deg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100