Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
rygge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rygg
Betydning og bruk
bevege seg baklengs
Eksempel
han
rygget
da han så den sinte hunden
styre kjøretøy baklengs
rygge
bilen inn i garasjen
nå
sjelden
: rokke
;
jamfør
uryggelig
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
rygge
,
ryggje
rygga, ryggja
verb
Vis bøying
Opphav
av
rygg
Tyding og bruk
fare, gå, køyre baklengs
;
attre seg
;
bakke
(
5
V
, 2)
,
hope
(
2
II)
Døme
rygge
inn i garasjen
få til å gå (styre, køyre) baklengs
Døme
rygge
hesten, bilen
leggje
eller
ta på ryggen
Døme
rygge
høyet
Faste uttrykk
rygge tilbake
ikkje våge å gje seg i kast med
;
vike for
dei ryggar tilbake for ansvar
;
han rygga tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside
høgrygga
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-rygga
Tyding og bruk
som har høg rygg
Døme
ein
høgrygga
lenestol
Artikkelside
gruvaksla
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lut(rygga)
Artikkelside