Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
45 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
rose
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrósa
Betydning og bruk
berømme
,
prise
(
3
III)
Eksempel
rose
(en for) noe
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
få
rosende
omtale
Faste uttrykk
rose seg av
være kry av
eller
skryte av
Artikkelside
ros
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å rose, anerkjennelse
Eksempel
gi, få
ros
;
si noe til ens
ros
Artikkelside
rose
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rós
(
a
)
;
fra
latin
Betydning og bruk
(blomst av) plante av slekta
Rosa
i rosefamilien
Eksempel
nype
rose
, klatre
rose
;
en bukett røde
roser
noe som ligner en
rose
(
1
I
, 1)
Eksempel
feber
rose
;
ha
roser
i kinnene
ornament
brodere, male
roser
kompasskive med streker
Faste uttrykk
brann i rosenes leir
stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
saken skapte brann i rosenes leir
dans på roser
enkel eller sorgløs sak
livet er ingen dans på roser
;
denne yrkesveien er ingen dans på roser
;
rent økonomisk er det ingen dans på roser
strø roser på noens vei
gjøre livet behagelig for noen
styre rosen rundt
i alle retninger, hit og dit
Artikkelside
torn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þorn
Betydning og bruk
spiss, stikkende planteutvekst
Eksempel
ingen roser uten
torner
;
torn
med mothaker
Faste uttrykk
en torn i øyet/kjøttet
en årsak til uvilje, misunnelse, irritasjon
eller lignende
;
noe som (stendig) plager en
;
jamfør
ha et horn i siden til
journalistene var en torn i øyet på diktatoren
;
bli oppfattet som en torn i kjøttet
en torn i kjødet
(fra 2. Kor 12,7) ha noe som stadig plager en
Artikkelside
tornebusk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
busk med roser og torner
Artikkelside
bed
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Beet
‘hagebed’, samme ord som
Bett
‘seng’
Betydning og bruk
avgrenset, mindre jordstykke til planter
Eksempel
et
bed
med roser
;
luke i bedet
;
spa opp bedet
som etterledd i ord som
blomsterbed
steinbed
Faste uttrykk
tråkke i noens bed
trenge seg inn på noens enemerker
en statsråd bør unngå å tråkke i de andre statsrådenes bed
Artikkelside
bryllupsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dag da et bryllup blir holdt
årsdag for inngåelse av et ekteskap
Eksempel
få roser på
bryllupsdagen
;
ti års
bryllupsdag
Artikkelside
kakepynt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pynt
(
2
II)
(farget sukker, krem
og lignende
) på kaker
Eksempel
bruke roser av marsipan som kakepynt
Artikkelside
rosentre
,
rosetre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(ved av) rose
treslag med duft
eller
farge som kan minne om roser
Artikkelside
langstilket
,
langstilka
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med lang stilk
Eksempel
langstilkede roser
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
rose
3
III
rosa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrósa
Tyding og bruk
(lov)prise, låte vel over
Døme
rose (nokon for) noko
Faste uttrykk
rose seg av
vere kry av
eller
kyte av
Artikkelside
ros
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
rose
(
1
I)
Tyding og bruk
smittsam sjukdom med feber og raudt utslett
Artikkelside
ros
2
II
,
ròs
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
i
tyding
1 truleg
eigenleg
fleirtal
av
ras
, i
tyding
2 av
IV ròse
Tyding og bruk
skred
;
for
(
1
I
, 1)
i jorda (etter eit skred)
ripe
(
2
II)
, stripe i huda
Artikkelside
rose
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rós
(
a
)
;
frå
latin
Tyding og bruk
buskforma plante i rosefamilien, særleg prydbusk av slekta
Rosa
Døme
klatrerose
;
nyperose
plante som minner om
rose
(
1
I
, 1)
, men som høyrer til ein annan plantefamilie
Døme
alperose
;
nykkerose
stor og fargerik blomster(krone) av rose (I,1 og 2)
Døme
ein bukett raude roser
noko som minner om
rose
(
1
I
, 4)
Døme
frostrose
;
kompassrose
;
ha roser i kinna
figur, ornament som liknar blomstrar
eller
blad
brodere, måle roser
Faste uttrykk
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
strø roser på nokons veg
gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside
rose
2
II
,
ròse
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rosi
‘stormbye’
;
av
ruse
(
3
III)
Tyding og bruk
hardt vindkast, flage, stormbye
Døme
vindròse
;
vinden bles i kast og ròser
Artikkelside
krotsaum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prydsaum med figurar, roser
og liknande
Artikkelside
dans på roser
Tyding og bruk
enkel eller sorglaus affære
;
Sjå:
d
,
r
Døme
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er ingen dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
Artikkelside
gul
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gulr
Tyding og bruk
som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
gule roser
;
ei gul regnjakke
;
gule erter
;
kornet er gult
;
slå seg gul og blå
Faste uttrykk
gul feber
gulfeber
gult kort
kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
gult lys
trafikklys som varslar overgang frå
grønt lys
(1)
til
raudt lys
Artikkelside
bryllaupsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag da eit bryllaup blir halde
årsdag for eit giftarmål
Døme
få roser på bryllaupsdagen
Artikkelside
langstilka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med lang stilk
Døme
langstilka roser
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100