Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rinne

verb

Opphav

jamfør renne (

Betydning og bruk

stå opp;
opprinne
Eksempel
- sola rinner
svinne hen;
forløpe (1)
Eksempel
- tiden rinner

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hug;

sinn (1), tanke (, 1)

Faste uttrykk

gram i hu
forbitret
være sint og gram i hu
komme i hu
huske på
han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
med velberådd hu
med vitende og vilje;
etter nøye overveielse
rinne en i hu
dukke opp i minnet
en gammel sang rant henne i hu;
historien rinner oss i hu

Nynorskordboka 1 oppslagsord

rine

rina

verb

Opphav

norrønt hrína

Tyding og bruk

kvine (1), skrike (, 2)

Døme

rine som ein gris