Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ranke 4

verb

Betydning og bruk

gjøre rank (1);
Eksempel
  • ranke ryggen;
  • han ranket seg
Artikkelside

ranke 5

verb

Opphav

av ranke (1

Betydning og bruk

vokse og slynge seg i ranker
Artikkelside

ranke 6

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Eksempel
  • hun er ranket som verdens beste kvinnelige utforkjører
Artikkelside

ranke 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. klatrende, krypende eller slyngende stengel
  2. ornament formet som en ranke (1, 1)
Artikkelside

ranke 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lang og smal, opphøyd rad av noe;
rad av planter
Eksempel
  • legge komposten ut i ranker;
  • ranker av vindruer
Artikkelside

ranke 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet
Artikkelside

rank

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som rak (2

Betydning og bruk

  1. rett, rak;
    rettvokst
    Eksempel
    • en rank skikkelse;
    • ranke trestammer
  2. om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre;
Artikkelside

ride ranke

Betydning og bruk

om barn: ri på kneet;
Se: ranke
Artikkelside

ranking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

rænˊgking

Opphav

fra engelsk; jamfør ranke (6

Betydning og bruk

oppstilling av rangorden eller rekkefølge
Artikkelside

akantusranke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • et skrin med forgylte akantusranker;
  • senbarokkens akantusranker
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ranke 4

ranka

verb

Tyding og bruk

gjere rank (1);
Døme
  • ranke ryggen;
  • ho rankar seg
Artikkelside

ranke 5

ranka

verb

Opphav

av ranke (1

Tyding og bruk

vekse og slyngje seg i rankar
Døme
  • stengelen rankar seg opp
Artikkelside

ranke 6

ranka

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Døme
  • ho er ranka som nummer ein i verda
Artikkelside

ranke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. klatrande, krypande eller slyngjande stengel
  2. ornament forma som ei ranke (1, 1)
Artikkelside

ranke 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang og smal, opphøgd rad av noko;
rad av planter
Døme
  • rake høyet i hop i rankar;
  • to rankar skal lukast;
  • rankar av vindruer
Artikkelside

ranke 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet
Artikkelside

rank

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (2

Tyding og bruk

  1. rett, rak;
    rettvaksen
    Døme
    • ei rank stamme;
    • ranke skapnader
  2. om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre;
Artikkelside

ride ranke

Tyding og bruk

om barn: ri på kneet;
Sjå: ranke
Artikkelside

akantusranke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • rosemåling med akantusranker;
  • akantusranker frå seinbarokken
Artikkelside

klematis

substantiv hankjønn

Uttale

klemaˊtis

Opphav

av gresk klema ‘(vin)ranke’

Tyding og bruk

fleirårig, klatrande hageplante av slekta Clematis
Artikkelside
Side 1 av 2