Bokmålsordboka
ranke 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ranke | ranken | ranker | rankene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- klatrende, krypende eller slyngende stengel
- som etterledd i ord som
- vinranke
- ornament formet som en ranke (1, 1)
- som etterledd i ord som
- akantusranke