Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

predikat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praedicatum

Betydning og bruk

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som sier noe om subjektet, og som er satt sammen av verbalet (1 med eventuelle utfyllinger, som objekt, predikativ eller adverbial
    Eksempel
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk (1)
    Eksempel
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat

verbal 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av verbal (2

Betydning og bruk

setningsledd som utgjør kjernen i et predikat (2), og som er et tidsbøyd verb (med eventuelle partisipper eller infinitiver)
Eksempel
  • verbalet i setningen

setning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setning; jamfør tysk Satz

Betydning og bruk

  1. ytring som normalt inneholder et subjekt (2) og et predikat (2)
    Eksempel
    • skrive lange setninger
  2. Eksempel
    • bevise en matematisk setning
  3. noe som er plassert ut eller satt sammen
  4. noe som er satt eller skal settes ut (på én gang);
  5. det å sige;
    forskyvning (i jordmasse, bygningskonstruksjoner eller lignende)
    Eksempel
    • det hadde oppstått setninger i grunnmuren

predikatsdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: del av helsetning som inneholder predikat (2);
til forskjell fra subjektsdel
Eksempel
  • predikatsdelen inneholder verbal og eventuelle utfyllinger

Nynorskordboka 11 oppslagsord

preike 2

preika

verb

Opphav

norrønt prédika; frå latin praedicare ‘rope (ut), seie fram, forkynne’

Tyding og bruk

  1. forkynne
    Døme
    • preike Guds ord
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Døme
    • preike moral
  3. prate, snakke i det vide og det breie om noko
    Døme
    • dei preika politikk heile dagen;
    • preike hol i hovudet på nokon

preik

substantiv inkjekjønn

Opphav

av preike (2

Tyding og bruk

tomt snakk, tøv, prat (2)
Døme
  • mykje preik og lite handling

preike 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt prédikan; av preike (2

Tyding og bruk

  1. oppbyggjeleg tale i ei gudsteneste
    Døme
    • halde preike
  2. moraliserande foredrag

preiketekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tekst som presten har som utgangspunkt for preika (1

lekmann

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (4

Tyding og bruk

  1. vanleg medlem i eit kyrkjesamfunn;
    til skilnad frå prest
    Døme
    • preika vart halden av ein lekmann
  2. ufaglært person

kyrkjebøn, kyrkjebønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast bøn som presten les frå altaret etter preika

homiletikk

substantiv hankjønn

Opphav

av homilie

Tyding og bruk

lære om den kristne preika som grein av den praktiske teologien

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praedicatum

Tyding og bruk

  1. i logikk: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
  2. i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er sett saman av verbalet (1 og moglege utfyllingar, som objekt, predikativ eller adverbial
    Døme
    • i ‘eg gav eplet til bror min’ er ‘gav eplet til bror min’ predikat
  3. i språkvitskap: eldre nemning for verbal (1
  4. tillagd eigenskap, nærare karakteristikk (1)
    Døme
    • eit guddomleg predikat

predikatsdel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: del av heilsetning som inneheld predikat (2);
til skilnad frå subjektsdel
Døme
  • predikatsdelen inneheld verbal og eventuelle utfyllingar

verbal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verbal (2

Tyding og bruk

setningsledd som utgjer kjernen i eit predikat (2), og som er eit tidsbøygd verb (med mogleg partisipp eller infinitiv)
Døme
  • verbalet i setninga