Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
851 treff

Bokmålsordboka 317 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstaven og språklyden n
Eksempel
  • stor N;
  • liten n
Artikkelside

n 2

symbol

Betydning og bruk

  1. i matematikk: symbol for et vilkårlig tall
    Eksempel
    • finn den binære formen av tallet n
  2. symbol for nano-
Artikkelside

n 3

forkorting

Betydning og bruk

i grammatikk: forkorting for nøytrum (1)
Artikkelside

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; fra gresk av orientalsk opphav

Betydning og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i gressfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffet ris
    riskorn kokt under høyt trykk slik at de har svellet ut og blitt sprø og lette
Artikkelside

billion

substantiv hankjønn

Uttale

bilioˊn

Opphav

fra fransk; av bi- (2 og million

Betydning og bruk

  1. grunntallet 1 000 000 000 000;
    en million millioner
  2. særlig i USA: tusen millioner;
Artikkelside

briljantin, briljantine

substantiv hankjønn

Uttale

briljantiˊn; briljangtiˊn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. tettvevd, glansfullt stoff
  2. parfymert olje for hår og skjegg
Artikkelside

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Betydning og bruk

i språkvitenskap, om ord: som står foran et annet ord og er så nær knyttet til det at det mister trykket (for eksempel (a)n for han i ‘(a)n Ola’)
Artikkelside

protein

substantiv intetkjønn

Uttale

prote-iˊn

Opphav

av gresk protos ‘først’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en stor gruppe nitrogenholdige stoffer som fins i alle organismer der de ivaretar en rekke livsviktige oppgaver;

Faste uttrykk

  • animalsk protein
    protein som kommer fra dyr
  • vegetabilsk protein
    protein som kommer fra planter
Artikkelside

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør fatter

Betydning og bruk

Eksempel
  • mutter, hvor er jakka mi?
  • mutteren kommer snart hjem;
  • mutter’n er ute
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

Nynorskordboka 534 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsonantlyden og bokstavteiknet n
Døme
  • stor N;
  • liten n
Artikkelside

n 2

symbol

Tyding og bruk

  1. i matematikk: symbol for eit vilkårleg tal
    Døme
    • finn den binære forma av talet n
  2. symbol for nano-
Artikkelside

n 3

forkorting

Tyding og bruk

i grammatikk: forkorting for nøytrum (1)
Artikkelside

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; frå gresk av orientalsk opphav

Tyding og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i grasfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffa ris
    riskorn kokte under trykk slik at dei har svolle ut og vorte sprø og lette
Artikkelside

billion

substantiv hankjønn

Uttale

bilioˊn

Opphav

frå fransk; av bi- (2 og million

Tyding og bruk

  1. grunntalet 1 000 000 000 000;
    ein million millionar
  2. særleg i USA: tusen millionar;
Artikkelside

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside

brigsel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brigsl n

Tyding og bruk

det å brigsle;
klander, påtale
Artikkelside

briljantin, briljantine

substantiv hankjønn

Uttale

briljantiˊn; briljangtiˊn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. tettvove, glansfullt tøy
  2. parfymert olje for hår og skjegg
Artikkelside

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Tyding og bruk

i språkvitskap, om ord: som står føre eit anna ord og er så nær knytt til det at det misser trykket (til dømes (a)n for han i ‘(a)n Ola’)
Artikkelside

prion

substantiv inkjekjønn

Uttale

prioˊn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

smittestoff av protein som kan gje alvorleg, livstruande sjukdom
Artikkelside
Side 1 av 54