Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
410 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

medlem

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

person som er med i en forening, en gruppe, et utvalg eller lignende
Eksempel
  • stå som medlem i et parti;
  • melde seg inn som medlem i et lag;
  • nye medlemmer
Artikkelside

sort 2

adjektiv

Opphav

gjennom dansk sort, fra norrønt svartr; jamfør svart (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sort får
    medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
    • han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
    • nå stemples hun som et sort får
Artikkelside

æresmedlem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som er valgt til medlem av en forening eller lignende som en gunstbevisning, og som vanligvis er unntatt plikter som å betale kontingent eller lignende
Eksempel
  • være æresmedlem i Den Norske Turistforening
Artikkelside

welfer

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

medlem av en tysk fyrsteslekt fra middelalderen
Artikkelside

whig

substantiv hankjønn

Uttale

vigg

Opphav

engelsk forkorting av whiggamore, skotsk whiggamaire, kanskje av whig ‘drive (hardt) fram’ og mare ‘hest’, økenavn på skotske presbyterianere på 1600-tallet

Betydning og bruk

  1. fra 1600–1800-tallet: (medlem av) politisk parti i England
  2. i tiden 1820–1860: medlem av et politisk parti i USA
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

tasmanier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra øya Tasmania i Australia, særlig om medlem av den utdødde urbefolkningen
Artikkelside

rotarianer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av en rotaryklubb
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

slittung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slittungar

Betydning og bruk

medlem av en flokk med opprørere i Viken (1217–1219)
Artikkelside

Nynorskordboka 205 oppslagsord

medlem

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

person som er med i ein samskipnad, ei gruppe, eit utval eller liknande
Døme
  • stå som medlem i eit parti;
  • melde seg inn som medlem i eit lag;
  • kommunestyret vel to medlemer til nemnda
Artikkelside

æresmedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er vald til medlem av foreining, samskipnad eller liknande som ei ærevising, og som vanlegvis ikkje har plikter som å betale kontingent eller liknande
Døme
  • bli utpeikt til æresmedlem av idrettsforeininga
Artikkelside

whig

substantiv hankjønn

Uttale

vigg

Opphav

engelsk forkorting av whiggamore, skotsk whiggamaire, kanskje av whig ‘drive (hardt) fram’ og mare ‘hest’ utnamn på skotsk presbyterianar på 1600-talet

Tyding og bruk

  1. frå slutten av 1600-talet: (medlem av) politisk parti i England
  2. i tida 1820–1860: medlem av politisk parti i USA
Artikkelside

welfar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

medlem av tysk fyrsteslekt frå mellomalderen
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

  1. person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
    særs god kjenning, kamerat (1)
    Døme
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • skal vi vere vener?
    • møte slekt og vener;
    • hei på deg, gode ven!
    • ho er ein nær ven av familien;
    • eg trur ikkje vi skal vere vener meir
    • brukt som kjæleord:
      • godt å sjå deg, venen min!
      • kjære venen min;
      • gjekk det bra, litle ven?
  2. person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
    Døme
    • skilje mellom ven og fiende;
    • bli vener att etter usemja;
    • vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
    • hund og katt kan vere gode vener;
    • ikkje skyt, vi kjem som vener
  3. Døme
    • få seg ein ny ven
  4. medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
    • Smiths vener
  5. person som har ei særleg interesse eller glede av noko
    Døme
    • vere ven med naturen;
    • ein sann ven av gode historier
  6. Døme
    • starte kronerulling blant vener av museet;
    • ein mangeårig ven av klubben
  7. person som har positiv omgang med noko
    Døme
    • vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
    • eg har aldri vore ven med kroppen min
  8. brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
    Døme
    • ho har eg vore vener med lenge;
    • han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

  • vår ven
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside

bandmedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • bandmedlemene gledde seg til konserten
Artikkelside

bandemedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein av bandemedlemene vart arrestert
Artikkelside

teutonar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin teutoni, teutones; samanheng med tjod

Tyding og bruk

fram til omkring 100 f.Kr.: medlem av ei germansk stamme som opphavleg kom frå Jylland
Døme
  • teutonarane slost mot den romerske hæren fleire gonger
Artikkelside

teikne

teikna

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Tyding og bruk

  1. lage bilete av eller gje att ved hjelp av strekar
    Døme
    • lære å teikne;
    • teikne etter naturen;
    • ho teiknar ein blomster
  2. framstille skisse, plan eller likande med strekar
    Døme
    • teikne eit nytt hus;
    • teikne nye møbelmodellar
  3. skrive, notere
    Døme
    • teikne ned nokre ord
  4. føre opp (namnet til ein person) på liste og liknande (som medlem, tingar og liknande)
    Døme
    • teikne nye medlemer;
    • teikne seg på ei liste
  5. sikre seg, få del i, bli eigar av
    Døme
    • teikne aksjar;
    • han teikna seg for 1000 kr på gjevarlista
  6. syne teikn til, peike i retning av
    Døme
    • året teiknar godt
  7. skildre i ord
    Døme
    • teikne eit bilete av situasjonen

Faste uttrykk

  • teikne seg
    • framtre i omriss
      • skuggen teikna seg av mot veggen
    • vise seg;
      kome fram
      • det teiknar seg nye skiljelinjer i debatten
  • teikne seg for
    kjøpe aksjar for (eit visst beløp)
  • teikne til
    gje von om;
    sjå ut til å vilje bli
    • det teiknar til å bli eit rekordår
Artikkelside

tasmaniar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå øya Tasmania i Australia, særleg om medlem av det utdøydde urfolket
Artikkelside