Bokmålsordboka
tiggermunk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tiggermunk | tiggermunken | tiggermunker | tiggermunkene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: medlem av en munkeorden som skulle virke utenfor klosteret og leve av almisser og av å tigge