Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
mane
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
mana
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
påvirke, oppfordre, formane, egge
Eksempel
mane
til ettertanke
brukt som
adjektiv
:
et
manende
blikk
øve makt over ved besvergelser
;
påkalle, kalle (fram)
;
trylle
(1)
Eksempel
mane
fram vonde minner
;
mane
bort skrømt
Artikkelside
man
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǫn
;
opprinnelig ‘hals, nakke’
Betydning og bruk
lange, tykke hår langs oversiden av halsen på hest
;
faks
(
2
II
, 1)
som etterledd i ord som
hengeman
ståman
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
mane
mana
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
mana
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
påverke, oppmode, formane, eggje
Døme
mane nokon til ettertanke
brukt som adjektiv:
ei manande tale
bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar
eller
teikn
;
påkalle, kalle (fram)
;
trylle
(2)
Døme
mane fram gode minne
;
mane bort vonde ånder
Artikkelside
man
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫn
;
opphavleg ‘hals, nakke’
Tyding og bruk
lange, stride hår langs oversida av halsen på ein hest
;
faks
(
2
II)
som etterledd i ord som
hengjeman
ståman
Artikkelside