Avansert søk

156 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

mai

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, etter guden Maius

Betydning og bruk

årets femte måned
Eksempel
  • i mai måned;
  • de første dagene i mai;
  • Norge fikk egen grunnlov 17. mai 1814

maie

verb

Opphav

gjennom eldre dansk ‘pynte med løv’; fra lavtysk meien, med foreldet betydning ‘nyutsprunget løv’

Faste uttrykk

  • maie seg ut
    spjåke seg til

ultimo

adverb

Opphav

fra latin, av ultimus ‘sist’

Betydning og bruk

  1. i siste tredel av en måned;
    jamfør medio og primo (3
    Eksempel
    • brevet ble sendt ultimo mai
  2. om forfallsdag for verdipapirer: siste hverdag i måneden;

sus i serken

Betydning og bruk

fart og liv;
Se: serk, sus
Eksempel
  • korpset lagde sus i serken på 17. mai

komme til verden

Betydning og bruk

bli født;
Eksempel
  • hun kom til verden i mai

tjueniende

adjektiv

Betydning og bruk

som er nummer 29 i en rekkefølge;
ordenstall til 29
Eksempel
  • 29. mai

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen

sekstende

adjektiv

Opphav

norrønt sextándi

Betydning og bruk

som er nummer 16 i en rekkefølge;
ordenstall til 16
Eksempel
  • sekstende svangerskapsuke;
  • 16. mai

tredje

adjektiv

Opphav

norrønt þriði

Betydning og bruk

som er nummer tre (2, 1) i en rekkefølge;
ordenstall til tre (3.)
Eksempel
  • den tredje mai;
  • tredje året;
  • for tredje gang

inneklemt dag

Betydning og bruk

arbeidsdag mellom to (pålagte, offisielle) fridager;
Eksempel
  • med 1. mai på tirsdag ble mandagen en inneklemt dag

Nynorskordboka 78 oppslagsord

mai

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, etter guden Maius

Tyding og bruk

den femte månaden i året
Døme
  • i mai månad;
  • dei første dagane i mai;
  • Noreg fekk eiga grunnlov 17. mai 1814

maie

maia

verb

Opphav

gjennom eldre dansk ‘pynte (kyrkjer, hus) med lauv’; frå lågtysk meien, med forelda tyding ‘nysprotte lauv’

Faste uttrykk

  • maie seg ut
    spjåke seg til

syttandemaitog, 17. mai-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tog (1) med norske flagg, faner og musikkorps for å markere 17. mai;
Døme
  • barna i syttandemaitoget ropte ‘hurra!’

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tvi- og tvenn

Tyding og bruk

  1. kvar av to som er fødde i same fødselen
    Døme
    • dei to er tvillingar;
    • dei fekk tvillingar
  2. kvar av to like gjenstandar eller fenomen som høyrer i hop eller opptrer saman
    Døme
    • p og tvillingen b er dei lettaste lukkelydane våre
  3. svoll (1) under huda nedst i ryggen
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tvillingane (mellom 21. mai og 21. juni)
    Døme
    • ho er tvilling

førstemaitog, fyrstemaitog, 1. mai-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opptog (med flagg, parolar osv.) på den internasjonale arbeidardagen 1. mai
Døme
  • gå i førstemaitog

ultimo

adverb

Opphav

frå latin, av ultimus ‘sist’

Tyding og bruk

  1. i siste tredjedelen av ein månad;
    jamfør primo (3 og medio
    Døme
    • brevet vart sendt ultimo mai
  2. om forfallsdag på verdipapir: siste kvardagen i månaden;

tjueniande

adjektiv

Tyding og bruk

som er nummer 29 i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til 29
Døme
  • 29. mai

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. forsamling av folkevalde (som utøver lokalt sjølvstyre)
  2. kortord for Stortinget
    Døme
    • bli vald inn på tinget;
    • sitje på tinget
  3. forsamling av representantar frå lokallag i ein landsfemnande organisasjon;
    Døme
    • Skiforbundet held ting i mai
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar og liknande
    Døme
    • kome til tings

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • ei nål endar i ein spiss
  2. fremste delen av noko
    Døme
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som merkjer seg ut;
    Døme
    • spissane i fagrørsla
  4. i fotball: angrepsspelar i fremste lagdelen
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg ein eller to spissar
  5. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i leiinga av;
    i brodden for
    • stå i spissen for arbeidet;
    • gå i spissen for å samle inn pengar
  • setje ein spiss på
    gjere ekstra god;
    auke verknaden av
    • turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
  • setje på spissen
    presse til det ytste;
    framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
    • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen

trekkfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som flyttar seg til varmare land i den kalde årstida;
Døme
  • mange trekkfuglar kjem attende i mai