Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
156 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

mai

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, etter guden Maius

Betydning og bruk

årets femte måned
Eksempel
  • i mai måned;
  • de første dagene i mai;
  • Norge fikk egen grunnlov 17. mai 1814
Artikkelside

maie

verb

Opphav

gjennom eldre dansk ‘pynte med løv’; fra lavtysk meien, med foreldet betydning ‘nyutsprunget løv’

Faste uttrykk

  • maie seg ut
    spjåke seg til
Artikkelside

ultimo

adverb

Opphav

fra latin, av ultimus ‘sist’

Betydning og bruk

  1. i siste tredel av en måned;
    jamfør medio og primo (3
    Eksempel
    • brevet ble sendt ultimo mai
  2. om forfallsdag for verdipapirer: siste hverdag i måneden;
Artikkelside

sus i serken

Betydning og bruk

fart og liv;
Se: serk, sus
Eksempel
  • korpset lagde sus i serken på 17. mai
Artikkelside

komme til verden

Betydning og bruk

bli født;
Eksempel
  • hun kom til verden i mai
Artikkelside

tjueniende

adjektiv

Betydning og bruk

som er nummer 29 i en rekkefølge;
ordenstall til 29
Eksempel
  • 29. mai
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside

sekstende

adjektiv

Opphav

norrønt sextándi

Betydning og bruk

som er nummer 16 i en rekkefølge;
ordenstall til 16
Eksempel
  • sekstende svangerskapsuke;
  • 16. mai
Artikkelside

tredje

adjektiv

Opphav

norrønt þriði

Betydning og bruk

som er nummer tre (2, 1) i en rekkefølge;
ordenstall til tre (3.)
Eksempel
  • den tredje mai;
  • på tredje året;
  • for tredje gang
Artikkelside

inneklemt dag

Betydning og bruk

arbeidsdag mellom to (pålagte, offisielle) fridager;
Eksempel
  • med 1. mai på tirsdag ble mandagen en inneklemt dag
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

mai

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, etter guden Maius

Tyding og bruk

den femte månaden i året
Døme
  • i mai månad;
  • dei første dagane i mai;
  • Noreg fekk eiga grunnlov 17. mai 1814
Artikkelside

maie

maia

verb

Opphav

gjennom eldre dansk ‘pynte (kyrkjer, hus) med lauv’; frå lågtysk meien, med forelda tyding ‘nysprotte lauv’

Faste uttrykk

  • maie seg ut
    spjåke seg til
Artikkelside

ultimo

adverb

Opphav

frå latin, av ultimus ‘sist’

Tyding og bruk

  1. i siste tredjedelen av ein månad;
    jamfør primo (3 og medio
    Døme
    • brevet vart sendt ultimo mai
  2. om forfallsdag på verdipapir: siste kvardagen i månaden;
Artikkelside

tjueniande

adjektiv

Tyding og bruk

som er nummer 29 i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til 29
Døme
  • 29. mai
Artikkelside

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. forsamling av folkevalde (som utøver lokalt sjølvstyre)
  2. kortord for Stortinget
    Døme
    • bli vald inn på tinget;
    • sitje på tinget
  3. forsamling av representantar frå lokallag i ein landsfemnande organisasjon;
    Døme
    • Skiforbundet held ting i mai
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar og liknande
    Døme
    • kome til tings
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • ei nål endar i ein spiss
  2. fremste delen av noko
    Døme
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som merkjer seg ut;
    Døme
    • spissane i fagrørsla
  4. i fotball: angrepsspelar i fremste lagdelen
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg ein eller to spissar
  5. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i leiinga av;
    i brodden for
    • stå i spissen for arbeidet;
    • gå i spissen for å samle inn pengar
  • setje ein spiss på
    gjere ekstra god;
    auke verknaden av
    • turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
  • setje på spissen
    presse til det ytste;
    framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
    • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside

trekkfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som flyttar seg til varmare land i den kalde årstida;
Døme
  • mange trekkfuglar kjem attende i mai
Artikkelside

tredje

adjektiv

Opphav

norrønt þriði

Tyding og bruk

som er nummer tre (2, 1) i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til tre (3.)
Døme
  • den tredje mai;
  • på tredje året;
  • for tredje gong
Artikkelside

oppskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Døme
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Døme
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Døme
    • ei oppskrift av målføre
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vår – svært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside