Avansert søk

1187 treff

Bokmålsordboka 432 oppslagsord

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • lage et bord av gamle materialer;
    • lage et kunstverk;
    • det er han som har laget musikken til filmen
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    • være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    • gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk spelen, spillen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. drive med eller delta i ball- eller kulespill
    Eksempel
    • spille fotball;
    • de spilte mot et utenlandsk lag
  3. delta i spill med kort, terninger eller lignende
    Eksempel
    • spille bridge
  4. satse penger;
    vedde
    Eksempel
    • spille på travbanen;
    • ha noen kroner å spille for
  5. frambringe musikk
    Eksempel
    • spille en sonate;
    • spille plater;
    • spille på fiolin;
    • spille i korps
  6. om fugl: frambringe paringslyd
    Eksempel
    • århanen spiller oppe i åsen
  7. utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende;
    oppføre
    Eksempel
    • spille revy;
    • spille en rolle godt;
    • teateret spiller nå Peer Gynt
  8. Eksempel
    • spille idiot

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spiller her ballen over til kommunene
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
  • spille et høyt spill
    ta en stor sjanse
  • spille fallitt
    mislykkes
    • prosjektet har spilt fallitt
  • spille for galleriet
    appellere bevisst til massen eller publikum på en lettvint måte
  • spille inn
    • ta opp, lage (en film eller lignende)
      • spille inn en plate
    • gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
      • filmen har spilt inn store summer
    • ha noe å si
      • beløpets størrelse vil spille inn;
      • andre hensyn kan spille inn;
      • økonomiske forhold vil spille inn
  • spille med
    være delaktig i;
    ha innvirkning på
    • spille med i et nettverk;
    • politikerne må spille med
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • spille noen et puss
    lure eller narre noen
  • spille noen ut over sidelinja
    sette noen ut av spill;
    gjøre noen maktesløs
  • spille opp
    begynne spillet
    • spille opp til dans
  • spille på lag
    samarbeide
  • spille på mange strenger
    være allsidig
  • spille på noe
    utnytte noe
    • regissøren spiller bevisst på våre forventninger
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • spille ut
    ha utspillet
  • spille ut mot
    sette opp mot (hverandre)

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon

alumnus, alumn

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin alumnus ‘fostersønn’, av alere ‘oppforstre, nære’

Betydning og bruk

  1. tidligere student ved et lærested
    Eksempel
    • hun er alumnus fra Norges handelshøyskole;
    • flere av alumnene har fått jobb i utlandet
  2. tidligere medlem av en gruppe, et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • hun er alumnus fra 4H

sette sammen

Betydning og bruk

få til å passe sammen;
Se: sette
Eksempel
  • sette sammen et lag

leire seg

Betydning og bruk

om jord, grus og lignende: avsette seg i lag;
Se: leire
Eksempel
  • grusen leiret seg langs sjøkanten

i all evighet

Betydning og bruk

til evig tid;
i veldig lang tid;
Eksempel
  • jeg skal elske deg i all evighet;
  • tilbudet står ikke ved lag i all evighet

bytte bort

Betydning og bruk

gi fra seg mot vederlag;
Se: bytte
Eksempel
  • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
  • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag

lav utmalingsgrad

Betydning og bruk

det at alle eller de fleste lag som omgir frøkjernen, blir fjernet når kornet males til mel;

Nynorskordboka 755 oppslagsord

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest

treffe seg

Tyding og bruk

hende ved slump;
Sjå: treffe
Døme
  • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

trælbinde

trælbinda

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på den tida var om lag alle småkårsfolk trælbundne
  2. i overført tyding: kue (2)
    Døme
    • trælbinde arbeidsfolk

treffe

treffa

verb

Opphav

av tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

  1. kome i samband med;
    Døme
    • treffe nokon til lunsj;
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho har eg ikkje treft før;
    • han er vanskeleg å treffe i kontortida
  2. finne målet;
    komme borti;
    Døme
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft;
    • treffe bakken med eit plask
  3. gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling;
    Døme
    • treffe med timinga;
    • treffe med investeringane
  4. vekkje kjensler
    Døme
    • historia trefte meg hardt;
    • kjenne seg treft av kritikken;
    • treffe nokon midt i hjartet
  5. gje ei slåande skildring av noko;
    jamfør treffande
    Døme
    • filmen traff samtida godt;
    • kritikken treffer rett

Faste uttrykk

  • treffe på
    møte nokon tilfeldig;
    støyte på
    • treffe på ein gammal ven på flyplassen
  • treffe seg
    hende ved slump
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

ozonlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag i den øvre atmosfæren som har ein monaleg konsentrasjon av ozon
Døme
  • ozonlaget tek opp dei farlege ultrafiolette solstrålane

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

stable på beina

Tyding og bruk

få i stand, ordne til;
Sjå: stable
Døme
  • stable ei ny regjering på beina;
  • dei stabla eit lag på beina i ein fart

flagge på halv stong

Tyding og bruk

la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd;
Sjå: flagge, halv, stong

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng

Tyding og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller liknande;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Døme
    • det var flagg på alle stengene i bygda
  3. Døme
    • ho fekk laksen på stong
  4. brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel eller liknande
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
  • stong inn
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
  • stong ut
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål