Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kruk

substantiv hankjønn

Opphav

av kruke

Betydning og bruk

krumbøyd person;

kruke

verb

Opphav

jamfør engelsk crouch ‘bøye seg’

Betydning og bruk

krøkke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krykke eller utvidet form av kruk, ‘kroket person, reddhare’

Betydning og bruk

klønete, ubehjelpelig person
Eksempel
  • han er en krøkke på ski

krugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kruk

Betydning og bruk

  1. øverste del av ryggen;
    krummet rygg;
  2. kroket, pukkelrygget person

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kruk

substantiv hankjønn

Opphav

av kruke

Tyding og bruk

  1. person som går krokete eller mykje bøygd;

Faste uttrykk

kruke

kruka

verb

Opphav

jamfør engelsk crouch ‘bøye seg’

Tyding og bruk

krugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kruk

Tyding og bruk

  1. øvste del av ryggen;
    krumma rygg;
  2. person med krokete rygg

på kruk

Tyding og bruk

Sjå: kruk