Bokmålsordboka
krøkke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krøkke | krøkken | krøkker | krøkkene |
| hunkjønn | ei/en krøkke | krøkka | ||
Opphav
av krykke eller utvidet form av kruk, ‘kroket person, reddhare’Betydning og bruk
klønete, ubehjelpelig person
Eksempel
- han er en krøkke på ski