Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
konkubine
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
concumbere
‘legge seg sammen med en’
Betydning og bruk
foreldet: kvinne som lever i
konkubinat
;
elskerinne
Artikkelside
følgekone
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold:
konkubine
,
frille
Artikkelside
konkubinat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
konkubine
Betydning og bruk
foreldet: samliv uten ekteskap
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
konkubine
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
concumbere
‘leggje seg saman med ein’
Tyding og bruk
forelda: kvinne som lever i
konkubinat
;
elskarinne
Artikkelside
følgjekone
,
følgekone
,
fylgjekone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold:
konkubine
,
frille
Artikkelside
konkubinat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
konkubine
Tyding og bruk
forelda: samliv utan giftarmål
Artikkelside