Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget

ubåtkaptein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kaptein (1) på ubåt

ja vel

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke at beskjed eller ordre er mottatt
    Eksempel
    • ja vel, kaptein
  2. brukt for å uttrykke (nølende, motvillig eller spørrende) samtykke eller bekreftelse
    Eksempel
    • ja vel, så dere skal gifte dere?
  3. brukt som konstaterende oppsummering
    Eksempel
    • irriterende, ja vel, men det er ikke farlig

lagkaptein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun var lagkaptein på landslaget

general

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk capitaine général ‘kaptein med uinnskrenket makt’

Betydning og bruk

  1. offiser (1) av høyeste grad i Hæren og Luftforsvaret
  2. øverste leder av en militært oppbygd organisasjon
    Eksempel
    • være general i Frelsesarmeen
  3. øverste leder i tiltak, organisasjon eller bedrift

kapteinsgård, kapteinsgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsbolig til en kaptein (1)

kapteinløytnant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kaper

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk , av kapen ‘kapre’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: væpnet privateid fartøy som har en stats tillatelse til å beslaglegge fiendtlige handelsskip
    Eksempel
    • engelske fregatter forsøkte å stoppe norske kapere
  2. om eldre forhold: kaptein (2)eller eier av kaper (1)

krag

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av navnet Krag-Jørgensen-gevær, etter kaptein O.H.J. Krag 1837–1916 og børsemaker Erik Jørgensen 1848–1896

Betydning og bruk

norsk armégevær 1894–1940, nå brukt i baneskyting

kompanisjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kaptein eller major som har kommandoen over et kompani (2)

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål

ubåtkaptein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kaptein (1) på ubåt

ubåt

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av undervassbåt

Tyding og bruk

fartøy som kan gå ender vassflata
Døme
  • han er kaptein på ubåten

marine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør marin

Tyding og bruk

  1. særleg i bunden form eintal: krigsflåten med materiell, personar og institusjonar;
    Døme
    • ein kaptein i marinen;
    • Marinen og Kystvakta utgjer til saman Sjøforsvaret
  2. målarstykke med motiv frå havet

major

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom kaptein og oberstløytnant

krag

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av namnet Krag-Jørgensen-gevær, etter kaptein O.H.J. Krag 1837–1916 og børsemakar Erik Jørgensen 1848–1896

Tyding og bruk

norsk armégevær 1894–1940, no brukt i baneskyting
Døme
  • kragen er ikkje lenger lovleg på elgjakt

dekksgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i skipsfart: gut i lågaste stilling på dekk (1)
Døme
  • gå gradene frå dekksgut til kaptein

kapteinsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsbustad til ein kaptein (1)

kaper

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk , av kapen ‘kapre’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: væpna privateigd fartøy som med tillating frå ein stat tek handelsskipa til fienden
  2. om eldre forhold: kaptein (2)eller eigar av kaper (1)

lagkaptein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho var lagkaptein på landslaget