Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget

ubåtkaptein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kaptein (1) på ubåt

ja vel

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke at beskjed eller ordre er mottatt
    Eksempel
    • ja vel, kaptein
  2. brukt for å uttrykke (nølende, motvillig eller spørrende) samtykke eller bekreftelse
    Eksempel
    • ja vel, så dere skal gifte dere?
  3. brukt som konstaterende oppsummering
    Eksempel
    • irriterende, ja vel, men det er ikke farlig

lagkaptein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun var lagkaptein på landslaget

general

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk capitaine général ‘kaptein med uinnskrenket makt’

Betydning og bruk

  1. offiser (1) av høyeste grad i Hæren og Luftforsvaret
  2. øverste leder av en militært oppbygd organisasjon
    Eksempel
    • være general i Frelsesarmeen
  3. øverste leder i tiltak, organisasjon eller bedrift

kapteinsgård, kapteinsgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsbolig til en kaptein (1)

kapteinløytnant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kaper

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk , av kapen ‘kapre’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: væpnet privateid fartøy som har en stats tillatelse til å beslaglegge fiendtlige handelsskip
    Eksempel
    • engelske fregatter forsøkte å stoppe norske kapere
  2. om eldre forhold: kaptein (2)eller eier av kaper (1)

krag

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av navnet Krag-Jørgensen-gevær, etter kaptein O.H.J. Krag 1837–1916 og børsemaker Erik Jørgensen 1848–1896

Betydning og bruk

norsk armégevær 1894–1940, nå brukt i baneskyting

kompanisjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kaptein eller major som har kommandoen over et kompani (2)

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål

tre av

Tyding og bruk

i militæret: løys opp og forlat geleddet;
Sjå: tre
Døme
  • tre av!
  • kan eg få tre av, kaptein?

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    • stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    • kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i rommet
    • i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    • gå ut
      • tre ut av skuggen
    • trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår

ubåtkaptein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kaptein (1) på ubåt

ubåt

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av undervassbåt

Tyding og bruk

fartøy som kan gå ender vassflata
Døme
  • han er kaptein på ubåten

marine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør marin

Tyding og bruk

  1. særleg i bunden form eintal: krigsflåten med materiell, personar og institusjonar;
    Døme
    • ein kaptein i marinen;
    • Marinen og Kystvakta utgjer til saman Sjøforsvaret
  2. målarstykke med motiv frå havet

major

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom kaptein og oberstløytnant

krag

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av namnet Krag-Jørgensen-gevær, etter kaptein O.H.J. Krag 1837–1916 og børsemakar Erik Jørgensen 1848–1896

Tyding og bruk

norsk armégevær 1894–1940, no brukt i baneskyting
Døme
  • kragen er ikkje lenger lovleg på elgjakt

dekksgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i skipsfart: gut i lågaste stilling på dekk (1)
Døme
  • gå gradene frå dekksgut til kaptein

kapteinsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsbustad til ein kaptein (1)