Bokmålsordboka
general
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en general | generalen | generaler | generalene |
Opphav
av fransk capitaine général ‘kaptein med uinnskrenket makt’Betydning og bruk
- offiser (1) av høyeste grad i Hæren og Luftforsvaret
- øverste leder av en militært oppbygd organisasjon
Eksempel
- være general i Frelsesarmeen
- øverste leder i tiltak, organisasjon eller bedrift
- som etterledd i ord som
- innsamlingsgeneral