Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Betydning og bruk

  1. redskap med tinder til å rense eller gre noe med
    Eksempel
    • gre håret med kam
  2. rad av tapper eller tenner på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. rød hudlapp på hodet hos hønsefugler;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgående rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noe som hever seg opp;
    forhøyning

Faste uttrykk

  • rød i kammen
    hissig, sint
  • skjære alle over én kam
    dømme eller behandle alle på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på

hanrei

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskårne sporer festet i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’

Betydning og bruk

ektemann som kona har vært utro mot

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Tyding og bruk

  1. reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
    Døme
    • frisøren bruker kam og saks
  2. rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgåande rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noko som hevar seg opp;
    forhøging

Faste uttrykk

  • raud i kammen
    hissig, sint
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på

hanrei

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskorne sporar festa i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’

Tyding og bruk

ektemann som kona har vore utru mot

toppe 2

substantiv hankjønn

Opphav

av topp (2 etter toppen eller kammen på hovudet

Tyding og bruk